Dyrke mikrogrønt

Dyrke-mikrogrønt

De siste årene har det blitt veldig populært å dyrke mikrogrønt på kjøkkenbenken. Og det er mange grunner til nettopp det! Mikrogrønt er blant annet veldig næringsrikt, og ikke minst – enkelt å lykkes med.

Her er alt du trenger å vite om det å dyrke mikrogrønt!

Først og fremst: Hva er mikrogrønt?

Mikrogrønt kan defineres som vekster som innhøstes mens de enda er veldig unge. Som regel høster man inn plantene når de er kun et par centimeter høye. Dersom du noensinne har dyrket karse, har du allerede litt erfaring med mikrogrønt.

Du kan med andre ord betrakte mikrogrønt som små planter av urter, grønnsaker eller til og med blomster. Det har vært tradisjon for å bruke mikrogrønt som pynt og garnityr på restauranter i en årrekke, men nå har trenden også inntatt norske hjem.

Hvorfor dyrke mikrogrønt?

Den kanskje viktigste grunnen til at mange har fått øynene opp for mikrogrønt, er at en får tilgang på spiselige vekster rett fra kjøkkenbenken. Mer kortreist mat finner du neppe!

Det å dyrke spiselige vekster selv er også mer miljøvennlig enn å kjøpe produkter i butikken. Produktene trenger hverken å transporteres eller pakkes inn i plast. Det er imidlertid mange gode grunner til å dyrke mikrogrønt. Her er en oversikt:

hvorfor-dyrke-mikrogrønt
  • Kort tid fra såing til innhøsting (7 til 21 dager)
  • Mulig å dyrke innendørs året rundt
  • Kraftigere smak
  • Høyt vitamin- og næringsinnhold
  • Enkelt å lykkes med
  • Økonomisk og bra for miljøet

Om du ønsker smakfulle næringsbomber, er altså mikrogrønt midt i blinken. Om vi for eksempel sammenligner fullvoksen rødkål med mikrogrønt av samme vekst, er det førti ganger så mye E-vitamin i sistnevnte (og seks ganger mer C-vitamin!).

Hvilke planter kan jeg dyrke som mikrogrønt?

Mikrogrønt er altså unge, spiselige planter. Det er imidlertid ikke slik at du kan dyrke hva som helst og bruke det som mikrogrønt. Chili- og tomatplanter har for eksempel giftig bladverk, og egner seg ikke som mat.

Vær derfor forsiktig, og velg vekster med spiselige blader. Her er noen av plantene som passer utmerket til dyrking av mikrogrønt:

  • Sennep
  • Bladbete
  • Selleri
  • Fava-bønner
  • Kål
  • Kløver
  • Hvete
  • Solhatt
  • Erter
  • Rødkål
  • Alfalfa
  • Linser
  • Reddik
  • Anis
  • Lin
  • Purre
  • Solsikke
  • Agurkurt
  • Svartkål
  • Mais

Slik kan du dyrke mikrogrønt

hvordan-dyrke-spirer

Når du skal dyrke mikrogrønt er det ikke veldig mange forhåndsregler å ta. Dette er noe du fint kan lykkes med uten å ha grønne fingre eller erfaring.

Nedenfor forklarer vi deg hvordan du går frem, og hva slags utstyr du trenger!

1. Kjøp frø til mikrogrønt

Du kan finne frø til dyrking av mikrogrønt hos mange hagesentre, så vel som på nett. Du kan kjøpe praktiske «mikrogrønt-startpakker» med et utvalg populære frø. Du kan imidlertid også kjøpe enkeltpakker med frø, om du heller vil det.

Blant de mest populære formene for mikrogrønt kan vi nevne brokkoli, solsikke, reddik og karse. Alle disse er dessuten veldig enkle å dyrke.

frø-til-mikrogrønt

2. Velg beholder og vekstmedium

Så snart du har frø til mikrogrønt, trenger du bare små beholdere og et vekstmedium frøene kan plantes i. Du kan dyrke i potter, men en grunn beholder fungerer også veldig bra.

Husk at mikrogrønt vanligvis ikke trenger mer enn 2 til 5 centimeter med medium å vokse i, siden plantene er så små. Et grunt lag med vekstmedium er derfor alt du trenger. Og når det kommer til vekstmedium, finnes det mange valgmuligheter. Du trenger slettes ikke å dyrke i jord. Når du ikke bruker jord, får du også mindre problemer med fluer.

Her er noen av alternativene dine:

  • Jord (gjerne økologisk så- eller plantejord!)
  • Steinull
  • Perlite
  • Filt
  • Bomull
  • Kokos
  • Torv
  • Hamp
beholder-mikrogrønt

Noen synes det er praktisk å dyrke mikrogrønt på matter av hamp, filt eller cellulose. Eventuelt kan du kjøpe vekstmedium i løsvekt, for eksempel av vermikulitt, kokos eller perlite.

Det viktigste er at vekstmediet kan holde på fuktighet og samtidig har god drenering slik at røttene ikke blir stående i vann. Du bør også tenke over hvorvidt det er behov for å trykke frøene ned i mediet, eller om de skal ligge oppå (kan variere fra frøsort til frøsort).

3. Du er klar for å dyrke mikrogrønt

Når du skal så mikrogrønt er det lurt å plassere vekstmediet flatt og grunt utover i en beholder. På den måten kan du få en jevn og fin «skog» av mikrogrønt som er enkelt å plukke fra når du skal bruke plantene i matlaging. Spiringen vil også bli jevnere.

Så frøene jevnt utover vekstmediet. Hvor mange frø du skal bruke og hvilken avstand du skal ha mellom dem, avhenger av hva slags mikrogrønt du dyrker. Det viktigste er at frøene får avstand nok til at spirene kan utvikle seg.

En grei tommelfingerregel er å bruke rundt 20 gram frø til en flate på 10 cm2, dersom det er snakk om store frø (for eksempel linser, erter eller solsikkefrø). For mindre frø, som for eksempel rødkålfrø, holder det med så lite som 2 til 3 gram per 10 cm2.

Sørg for at jorden eller vekstmediet er gjennomtrukket av vann. Spray gjerne vann forsiktig over frøene med en sprayflaske. Er vannstrålen for hard, kan du risikere at små frø flyter utover – noe som er litt kjedelig. Alternativt kan du vanne mediet før såing.

så-mikrogrønt

4. Dekk til for å sikre høy luftfuktighet

Når frøene er sådd og du har vannet vekstmediet, er det lurt å dekke til beholderen med et lokk eller plastfolie. Det er nemlig ofte ønskelig å ha luftfuktighet på opp mot 100 %, da dette vil gi bedre spiring.

Sett gjerne flere beholdere oppå hverandre, siden dette vil gi et større trykk og sørge for at frøene kommer i god kontakt med vekstmediet. Dette kan sikre enda bedre springsrate.

5. Mikrogrønt trenger lys etter spiring

Når det har gått rundt to til fire døgn, vil du ofte begynne å se tegn til at plantene spirer. Hvor lang tid dette tar, vil naturligvis avhenge av hvilke plantesorter du har sådd. Når spirene har kommet opp, bør beholderen flyttes til et lyst sted og lokket fjernes.

I den lyse årstiden (april til september) går det som regel fint å sette spirene i en vinduskarm. Ellers er det nødvendig med vekstlys. Du kan med andre ord dyrke mikrogrønt året rundt, dersom du har tilgang på en vekstlampe beregnet på planter.

mikrogrønt

6. Innhøsting av mikrogrønt

Når plantene dine har nådd en høyde på omtrent tre centimeter, er det som regel klar for å spises. Du kan imidlertid høste inn plantene akkurat når du føler for det, og velge den størrelsen du synes er best.

Som regel tar det ikke mer enn omkring 1–2 uker fra såing til innhøsting av mikrogrønt. Nøyaktig hvor lang tid det tar, er litt avhengig av sort. Mikrogrønt av basilikum kan for eksempel være litt mer tidkrevende (21 dager) enn andre sorter.

Stell av mikrogrønt

Én av grunnene til at mikrogrønt er så enkelt å komme i gang med, er at vekstene krever nokså lite stell. Det å dyrke mikrogrønt er altså relativt enkelt sammenlignet med mange andre dyrkeformer. Men skal du få et godt resultat, er det nødvendig med noe stell.

Spesielt viktig er det å ta hensyn til plantenes grunnleggende behov, både når det kommer til vann, næring og belysning.

stell-av-mikrogrønt

Vanning og næring

Fra såing til innhøsting trenger du kun å dusje plantene forsiktig med vann et par ganger. Vann gjerne ovenfra før spiring, og deretter fra fat når plantene har fått røtter.

I mange tilfeller trenger du ikke å tilføre næring når du skal dyrke mikrogrønt. I frøkapselen ligger det nemlig næring planten kan leve av den første tiden. Siden man høster inn mikrogrønt etter kun et par uker, er det derfor ofte et minimalt behov for næring.

De store frøene har naturlig nok mer næring i frøkapselen enn de små frøene. Derfor vil et eventuelt behov for tilførsel av næring avhenge av hvor stort frøet er, men også hvor lang tid plantene bruker på å vokse opp.

Skal plantene klare å produsere mer enn bare frøblader, er det nødvendig med litt tilførsel av næring. Det finnes egen næring beregnet på mikrogrønt, ofte med et lavt innhold av nitrogen. Husk også på at noen vekstmedier, som plantejord og torv, inneholder noe næring.

vanne-mikrogrønt

Lysbehov

Etter spiring er det viktig å sørge for at plantene får godt med lys. Gjør du ikke det, vil som regel plantene bli hengslete og lange. Du kan delvis kompensere for dette ved å ha plantene i et kjøligere rom, da lysbehovet vanligvis øker i takt med temperaturen.

Det aller beste vil imidlertid være å gi plantene gode lysforhold. I høst- og vintermånedene, samt tidlig på våren, kan det være lurt å tilføre plantene ekstra lys med en vekstlampe.

Det anbefales å ha en lysmengde på ca. 100–200 mikromol per kvadratmeter. Merk deg likevel at noen arter kan tåle mindre lys enn dette, mens andre krever mer.

Skal du for eksempel dyrke mikrogrønt i form av koriander, trengs det lys med minst 150 mikromol per kvadratmeter. Husk også på at lampen ikke bør avgi for mye varme. Derfor er det gunstig å velge LED-plantelys fremfor andre lyskilder.

Temperatur og luftfuktighet

temperatur-mikrogrønt

Når du skal dyrke mikrogrønt er det også lurt å ta hensyn til hva slags temperaturer plantene trives best i. Majoriteten av mikrogrønt vil vokse godt om den omkringliggende temperaturen ligger på rundt 18–24 grader.

Plantene vil ofte trives godt ved en høy luftfuktighet opp mot 100 %, men vær samtidig obs på at dette kan gi grobunn for sopp og bakterier. Mange velger derfor å holde den relative luftfuktigheten noe lavere, gjerne ned mot 60 til 85 %.

På den måten kan plantene få fuktigheten de trenger, samtidig som du begrenser faren for soppvekst. Blir luftfuktigheten for lav, vil spirene fort tørke ut. Her gjelder det å finne en god balansegang!

Hva slags mikrogrønt bør du dyrke?

Det kan være morsomt å velge ulike sorter mikrogrønt, slik at du har litt ulike vekster å veksle mellom i matlagingen. Husk også på at ulike sorter mikrogrønt kan være dekorativt, siden både bladverk og farger kan variere fra sort til sort.

Valg av mikrogrønt kan også avhenge av hvor tålmodig du er, og hvor enkle plantene skal være å drive frem.

Kort eller lang spiretid

Tålmodighet er en dyd, også for alle hobbygartnere! Når du skal dyrke mikrogrønt, vil du som regel kunne se frem til kort tid mellom såing og innhøsting. Det er imidlertid enkelte sorter som spirer raskere enn andre.

Her er en oversikt over sorter med kort, middels lang og lang spiretid. Ta gjerne utgangspunkt i disse, om du vil finne mikrogrønt som tar passe lang tind å få frem!

  • Spiretid kortere enn 5 dager: Belgplanter, mais, erter, kål, reddik, karse og solsikke
  • Spiretid på 1–2 uker: Fennikel, shiso, kløver, agurkurt, syre, koriander og bokhvete
  • Spiretid lengre enn 2 uker: Persille, anis, alfalfa, dill, kjørvel, amarant og bladbete
spiretid-mikrogrønt

Utseende

Det kan være lekkert med mikrogrønt på kjøkkenbenken! Mikrogrønt trenger slettes ikke å være grønt, men kan også ha fargetoner i lilla, rosa og rødt. Amarant av typen «Red Garnet» kan for eksempel ha spektakulære farger i rødt og rosa.

Ønsker du grønne vekster finnes det utallige muligheter, som for eksempel erter og grønnkål. Med mange lekre farger å velge mellom, har du alltid noe lekkert å pynte salaten din med!

Mikrogrønt som er enkelt å dyrke

Dersom du ønsker å dyrke mikrogrønt som ikke er spesielt tidkrevende eller vanskelig, kan vi anbefale sorter som solsikke, reddik, agurkurt, brokkoli og hvetegress.

Prøv gjerne også ulike former for kål, erter, salater og karse!

hvordan-dyrke-mikrogrønt

Kom i gang med å dyrke mikrogrønt

Mikrogrønt er unge, spiselige planter som høstes inn kun få uker etter såing, og er både næringsrike, smakfulle og flotte å se på. Dette er det perfekte dyrkeprosjektet for deg som er utålmodig, eller deg som ønsker kortreist mat rett fra kjøkkenbenken.

Finn frø til mikrogrønt i dag, og prøv selv!

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvilke plantesykdommer bør jeg være obs på når jeg dyrker mikrogrønt?

Siden man som regel velger å dyrke mikrogrønt ved høy luftfuktighet, er plantene først og fremst utsatt for sopp og bakterier. Dette kan unngås med dyrking på lavere luftfuktighet.

Hva slags mikrogrønt er vanskeligst å lykkes med?

Av de mer utfordrende sortene av mikrogrønt, kan vi nevne gressløk, rødbeter, gulrøtter, amarant og basilikum.

Kan jeg dyrke mikrogrønt hydroponisk?

Ja! Enkelte arter foretrekker til og med å bli dyrket hydroponisk. Blant disse kan vi nevne alfalfa. Etter åtte til tolv dager er planten klar for innhøsting.

Legg igjen en kommentar