Hvordan lage kompost – Enkel Guide

Å lage kompost er en enkel og effektiv måte å utnytte hageavfall på. Det kan også brukes til å forbedre jordkvaliteten og bidra til en mer bærekraftig livsstil. Kompostering er en naturlig nedbrytningsprosess som omdanner organisk materiale til næringsrik jord. Uansett om du har en stor hage eller en liten leilighet med balkong, kan kompostering benyttes.

Komposthaugen er et kjent fenomen i mange norske hager. Her går hageavfall i en haug som godgjør seg over tid og blir til næringsrik plantejord, også kalt kaldkompsot. Det er en flott måte å utnytte hageavfallet på. Men hvordan lager du egentlig kompost? Denne guiden tar deg gjennom trinnene for å lage kompost, fra grunnleggende prinsipper til tips for vellykket kompostering.

Hvorfor lage kompost?

Først og fremst vil vi slå et slag for komposthaugen og besvare hvorfor du bør lage kompost. Kompostering gir en rekke fordeler, både for miljøet og hagearbeidet ditt. Ved å lage kompost reduserer du mengden avfall som går til deponi eller forbrenning, noe som minimerer klimagassutslipp. Det bidrar til å bevare begrensede ressurser.

Kompost er også en utmerket naturlig gjødsel som forbedrer jordstrukturen, vannretensjonen og næringsinnholdet i jorden. Dette fører til sunnere planter med bedre motstandskraft mot sykdommer og skadedyr. Om du lager egen kompost, slipper du også å kjøpe denne – så det er til og med et kostnadsbesparende tiltak.

Velg en beholder og plassering

Før du begynner å lage kompost, må du velge en beholder og finne en egnet plassering. Hvis du har en hage, kan du vurdere å lage en komposthaug eller bruke en kompostbeholder. På en balkong eller i en liten leilighet kan en kompostbinge være mer praktisk. Plasseringen bør være et område med god drenering og tilgang til sollys.

Mikroorganismene som bryter ned komposten trives i varme og fuktige forhold, som varmkompost. I dag kan du fint kjøpe diverse typer beholdere til komposten. Det er derimot en enkel oppgave å bygge en komposthaug av treverk. Spikre sammen noen trebord til en kvadratisk boks, og vipps så har du et inngjerdet kvadrat hvor komposten kan godgjøre seg.

Oppsamling av organisk materiale

Organisk materiale er grunnlaget for kompostering. Mange tenker nok at komposthaugen bare er full av gress, planter og løv. Organisk materiale dekker derimot langt mer enn bare dette. For eksempel inkluderer det frukt- og grønnsaksskall, kaffegrut, eggeskall, gressklipp, løv, kvister, og til og med papir og papp. Vermikompost egner seg bra for kompostering av organiske matrailer.

Unngå å legge til kjøtt, meieriprodukter eller fet mat i komposten, da dette kan tiltrekke skadedyr. Jo mer variert organisk materiale du legger til, jo mer næringsrik vil komposten være. Dermed bør du ikke følge myten om at en komposthaug bare består av gress, planter og løv. Hiv oppå alle de gode ingrediensene vi har nevnt ovenfor i tillegg.

Legg på i lag

For å lage en vellykket kompost, er det viktig å oppnå riktig balanse mellom grønt (nitrogenrikt) og brunt (karbonrikt) materiale. Grønt materiale inkluderer ting som matrester og gressklipp, mens brunt materiale inkluderer tørre blader, kvister og papir. Legg på i lag, noe grønt og så noe brunt materiale.

Dette hjelper til med å opprettholde luftgjennomstrømningen og fremmer nedbrytningsprosessen. Da får du dessuten en god balanse av de næringsstoffene som du trenger. Når du senere skal bruke komposten, er tross alt målet at den skal gi det du dyrker mest mulig næring. Da er en balansert kompost det beste alternativet.

Fukt og vend om

Komposten trenger fuktighet for å brytes ned. Sørg derfor for at den er fuktig, men ikke gjennomvåt. Om det ikke har regnet på en stund, bør du vanne komposten. Lar du den stå helt tørt, vil den tørke ut. Dette stopper opp prosessen med nedbrytning. Hold et lite øye med komposthaugen fra tid til annen, så blir den helt sikkert fuktig nok.

Vend komposten regelmessig med en en spade eller et annet hageverktøy. Sørg for at så mye som mulig av det på bunnen kommer opp på toppen og motsatt. Bryt gjerne ned litt av komposten med spaden selv og «riv» litt opp. Da hjelper du med å introdusere oksygen, og du hjelper til med jevn nedbrytning. Dette fremskynder prosessen og reduserer lukt.

Tålmodighet er nøkkelen

Kompostering er en prosess som tar tid, vanligvis flere måneder til et år. Det er avhengig av faktorer som temperatur, luftfuktighet og størrelsen på komposten. Vær tålmodig, og la mikroorganismene gjøre sitt arbeid. Etter hvert vil du se resultatene i form av mørk, jordlignende kompost som lukter friskt og er rik på næringsstoffer.

Dersom du er helt ny innen kompost, anbefaler vi å starte med en mindre kompost. Om du kjøper en liten kompostbinge fra gartneriet, kan du prøve ut prosessen. Det er et bedre alternativ enn å begynne med en stor komposthaug og senere gi opp denne oppgaven. Begynn i det små, så kan du heller jobbe deg oppover senere.

Bruk komposten din

Når komposten din er moden og har en fin, mørk farge, kan du begynne å bruke den i hagen din. Bland den inn i jorden for å forbedre strukturen og næringsinnholdet. Komposten fungerer som en naturlig gjødsel som fremmer sunn plantevekst og bidrar til å opprettholde jordens balanse.

Du trenger ikke bare bruke komposten som jord når du planter. For å få mest mulig ut av komposten, anbefaler vi å blande denne med annen, mest sannsynlig mindre næringsrik jord. Da vil dette på en fin måte balansere ut jorden, slik at du får maks effekt ut av komposten din.

Tips til suksess

Det å lage kompost er til syvende og sist ikke så vanskelig som mange skal ha det til. Om du følger tipsene nedenfor, vil du ha en meget stor sjanse for å lykkes.

• Unngå skadedyr: Hold komposten dekket, eller bland brunt materiale som kvister på toppen for å hindre at skadedyr kommer inn. Skadedyr vil spise av næringsstoffene i komposten, slik at den mister all den verdien du forsøker å produsere.
• Ikke legg på kjøtt eller meieriprodukter: Både kjøtt og meieriprodukter hører i utgangspunktet hjemme i kompost. Disse materialene vil derimot tiltrekke skadedyr, og ikke minst forårsake dårlig lukt. Unngå derfor å legge til disse i komposten
• Klipp eller kvern større materiale: Større grener eller blader kan ta lengre tid å bryte ned. Klipp eller kvern dem i mindre biter for raskere nedbrytning.
• Balanser grønt og brunt materiale: En balanse mellom grønt og brunt materiale hjelper til med å opprettholde en effektiv nedbrytningsprosess. Legg disse materialene i lag, én etter én oppå hverandre.
• Unngå syntetiske materialer: Plast, metall og andre syntetiske materialer hører ikke hjemme i komposten. Hold deg til naturlige, organiske materialer. Det kan være lurt å sjekke innom komposten her og der, slik at ingen har lagt andre ting i komposten.

Ofte stilte spørsmål