Dyrke Rosenkål – Fra Frø til Høsting!

Gi en vurdering
Dyrke rosenkål

Rosenkål er en hardfør art som tilhører korsblomstfamilien og kommer fra Belgia. Å dyrke rosenkål i Norge passer veldig godt, da den trives i kalde klima og høstes ikke før ut på høsten når frosten melder sin ankomst.

Denne kålsorten er på vår liste over ulike typer kål – les artikkelen her for inspirasjon til andre typer kål å dyrke!

Typer Rosenkål

Det finnes flere ulike typer rosenkål og under ser du en liste over noen at typene som selges i Norge:

  • Rosenkål ¨Groninger¨ – Avling med små hoder og kan høstes langt ut på høsten, gjerne etter noen frostnetter for best smak.
  • Rosenkål ¨Igor F1¨ – Robust type som gir rikelig med avling og tåler frosten fint. Høstes etter noen frostnetter for best smak.
  • Rosenkål ¨Masterline¨ F1 – Velsmakende kålhoder som kan høstes langt ut på høsten. Best smak fåes ved høsting etter noen frostnetter.

Hvordan dyrke rosenkål

Rosenkål bruker lang tid på å utvikle seg, rundt 210 dager! Sår du denne kålen fra mars til mai, kan du høste disse små hodene fra september til desember. Den er derfor godt egnet for vinterlagring og en mulig grunn til at denne er mye brukt som tilbehør rundt juletider. Rosenkål kan forkultiveres innendørs mellom mars og mai, eller 4-6 uker før utplanting. Slik gjør du det:

  1. Klargjør et såbrett eller små potter med fuktig såjord.
  2. Så frøene tynt i brettet eller ca. to frø per potte.
  3. Legg over et tynt lag med jord, ca. 1cm.
  4. Dekk med plast til frøene har spiret og sett de et sted som holder rundt 20 grader. Jorden holdes fuktig.
  5. Når frøene har spiret (rundt 8-10 dager) fjerner du plasten og plasserer de et lyst og svalt sted.
  6. Når plantene er store nok til å håndteres planter du om en plante per potte.
  7. Hold jorden jevnt fuktig, men ikke våt. For å fremme sunn vekst kan du gjødsle med litt næring annen hver uke ved vanning.
  8. Når faren for frost er over må du venne plantene til utemiljøet gradvis. Sett de ut et solfylt sted og øk utetiden litt og litt en uke før du planter de ut permanent.

Du kan også direkteså rosenkål, men faren her vil være at de små plantene er mer utsatt for skadedyr som snegler og lignende i motsetning til om man har forkultivert og latt de vokse seg sterkere før man planter ut.

Frøplantene er klare til å plantes ut rundt seks uker etter frøene er sådd. På dette tidspunktet bør de ha utviklet tre-fire voksne blader (ikke frøbladene som er de første bladene planten får).

Klargjør plassen utendørs med veldrenerende, leirholdig og moldrik jord. Bland gjerne inn litt gjødsel en uke før utplanting. Lag en rekke som er litt dypere en potten og plasser plantene med 60cm avstand fra hverandre og vann godt. Dette hjelper også jorden til å sette seg godt rundt røttene.

Stell av rosenkål

Stelle-rosenkål

Rosenkål krever ikke ekstremt mye stell bortsett fra noen vanlige tiltak.

Vanning – Regelmessig og konsekvent vanning er viktig for at planten skal produsere rikelige avlinger. Dersom sommeren er veldig varm og tørr, vanner du dypt to ganger i uken og gjerne legger et lag med organsik masse (gressklipp eller lignende) rundt for å bevare på jordfuktigheten.

Gjødsling – Siden rosenkål er en plante som er ute i hagen lenge bør man gjødsle for å oppmuntre til sunn vekst. Dette kan gjøres to ganger i løpet av sesongen, første gang rundt seks uker etter utplanting og andre gangen seks uker senere.

Støtte – Rosenkål kan bli litt høy avhengig av sorten du har valgt. På sensommeren når planten når sin makshøyde kan man med fordel støtte den litt opp med en pinne/stang eller lignende for å forhindre at de velter.

Topping – Dette er valgfritt men kan bidra til å oppfordre planten til at alle hodene på stilken modner samtidig. Topping kan gjøres rundt en måned før du har tenkt å høste. Når du topper er det bare å kutte av den øverste delen av planten, enkelt og greit!

Høste rosenkål

Høste-rosenkål

Rosenkål kan høstes etter hvert som kålhodene blir ferdig utviklet på høsten, ofte fra september og utover. Du kan høste disse kontinuerlig eller flere på en gang om du skal langtidsoppbevare de. La de gjerne få stå ute noen frostnetter før du høster for best smak – frosten setter i gang en ¨søtningsprosess¨ og gjør kålen mindre bitter. Når underbladene er gule er dette et tegn på at kålen er høsteklar.

Man kan høste på to måter:

  1. Høste individuelle hoder etter hvert som de modner fra bunnen og opp.
  2. Klippe av hele stilken når alle hodene er ferdig moden.

Høste indiviuelle hoder: Plukk de mest modne hodene nederst på stilken. Topphodene vil fortsette å vokse. Det letteste er å bryte av eller klippe bladet rett under hvert hode for å gjøre høstingen enklere. For å fjerne hodene, vri og dra. Det skal være lett å bryte av. Du kan også bruke kniv om ønskelig.

Klippe av hele stilken: Når de fleste hodene på stilken har nådd en jevn størrelse kan du kutte av hele stammen. Hele stilker kan lagres i plastpose i kjøleskapet eller i en kaldkjeller i flere uker.

Oppbevare rosenkål

Kålhodene bør ikke vaskes før oppbevaring, kun rett før bruk (med mindre du skal forvelle og fryse de, da er vasking det første du gjør). I kjøleskapet kan du oppbevare rosenkålen i inntil en uke. Man kan også lagre rosenkål i en kaldkjeller og dermed også la de siste kålhodene på stilken modnes der om du har høstet hele stilken og ikke alle er helt moden.

For langtidslagring kan du bruke metoden forvelling og deretter fryse ned rosenkålen. Det som er fint med rosenkål generelt er at du kan høste disse kontinuerlig på høsten og vinteren slik at behovet for oppbevaring ikke er så stort. Det er bare å hente de fersk ute i hagen når du trenger de!

Skadedyr og sykdommer

Rosenkål er som alle planter utsatt for ulike skadedyr og sykdommer. Under finner du noen av de som kan skade dine rosenkålplanter.

Skadedyr

Kålorm

Kålorm

Kålorm er grønne larver med gule striper. Kålormen blir til hvite kålsommerfugler som legger egg på undersiden av bladene. De spiser hovedsakelig bladene men de kan også ende med å spise hele planten. Avføringen deres kan også føre til at bladene får flekker og bli forurenset.

Bli kvitt kålormen:

  • Fjern alle eggene du ser.
  • Plant andre typer planter rundt rosenkålen for å kamuflere de for kålsommerfuglen.
  • Før i tiden drysset man litt rugmel over plantene tidlig på morgenen, dette førte til at kålormen ble dehydrert.

Kålfluer

Kålfluen legger egg i jorden eller ved rothalsen og larvene som klekker spiser røttene til planten. Dette kan føre til at planten dør.

Kålflue

Symptomer på kålflue og larveangrep:

  • Bladene blir slappe og ofte lilla og gule.
  • Planten sitter løst i jorden som følge av at røttene spises opp.
Trips

Trips/Frynsevinger

Trips er små insekter som spiser på mange planter. De overvintrer i hageavfall, bark eller andre materialer. Disse er verst om de har virussykdommer på seg og sprer disse til plantene.

Tegn på at plantene dine har blitt utsatt for trips er striper på bladene, sølvfargede flekker, og små hvite flekker. Er angrepet alvorlig kan du se at både blader og blomster blir forkrøplet og skadet.

Sykdommer

Hvit rust

En soppsykdom som vises med hvite flekker på bladene. Planten dør sjeldent dersom den blir angrepet men den kan føre til plantens helse reduseres og bladene og stilken blir deformert. Soppen trives i fuktige forhold og spres via vind og vann.

Hvit-rust

Hvit rust fører til deformerte rosenkålhoder og sterile frø, slik at man ikke kan høste frøene til bruk i neste sesong. Neemolje kan sprayes på plantene dersom man oppdager at de har blitt rammet.

Forhindre hvit rust:

  • Sørg for vekstskifte og ikke plant rosenkål (eller andre kålsorter) på samme sted hvert år.
  • Unngå overvanning – soppen trives i fuktige forhold.
Dunete-mugg

Dunete mugg

Vises ved gule flekker på bladene og er vanligvis forårsaket av fuktig vær. Hold bladene så tørre som mulig med god luftsirkulasjon (god avstand til andre planter) og kjøp resistente typer.

Klubberot

Dersom plantene dine visner raskt kan denne soppen være skyld i det. Hele planten, inkludert alle røtter må graves forsiktig opp og fjernes. Hvis røttene er misdannet og klumpete er klubberot problemet. Fjerne plantene raskt (ikke i komposten) for å hindre at soppen fortsetter å leve i jorden. Prøv å heve Ph-verdien i jorden til over 7,2.

Klubberot

Vi ønsker din erfaring med å dyrke denne herlige grønnsaken – legg gjerne igjen en kommentar under og fortell oss hvilken type rosenkål du har dyrket og hva du bruker den til!

Legg igjen en kommentar