Dyrke knutekål – Fra Frø til Høsting

Dyrke-knutekål

Knutekålen er søt i smak og minner om en blanding av kålrot og nepe. Den har en fast og sprø konsistens. Den passer perfekt i coleslaw, en god siderett til mange retter. Den har mange anvendelsmåter og kan brukes fersk, kokt, stekt og woket. Knutekål kan du også få i fargen lilla.

Denne kålsorten er på vår liste over ulike typer kål – les artikkelen her for inspirasjon til andre typer kål å dyrke! I denne artikkelen tar vi for oss hvordan dyrke knutekål fra frø til høsting.

Typer knutekål

Knutekål er en toårig grønnsak. Det finnes flere ulike typer knutekål og under ser du en liste over noen at typene som selges i Norge:

  • Knutekål ¨Delikatess weisser¨ – Gir grønn avling med sprø konsistens. Kan høstes etter rundt tre måneder når knollene er ca. 8cm store.
  • Knutekål ¨Delicacy White¨ – Gir lysegrønn avling etter ca.120 dager. Kan forkultiveres eller direktesås. Høstes mellom juli og oktober.
  • Knutekål ¨Blaro¨ – Gir fiolett avling med sprø konsistens. Kan høstes etter rundt to måneder når knollene er ca. 7cm store. Trives i næringsrik, porøs og veldrenert jord.
  • Knutekål ¨Superschmelz¨ – Gir lysegrønn avling med mild og allsidig smak. Trives i moldrik, næringsrik og veldrenert jord.
  • Knutekål ¨Rasko¨ – Kan dyrkes hele sesongen. Gir kraftig, oppreist bladverk og lysegrønn kål med aromatisk smak.
  • Knutekål ¨Azur Star¨ – En tidlig blålilla sort som er sterk mot stokkløping.

Stokkløping

– Når en toårig plante danner blomsterstengel allerede første året blir kvaliteten på den spiselige delen veldig redusert. Det samme gjelder for ettårige planter om de danner uønskede eller hurtige blomsterstengler.

Kilde for definisjon: Store norske leksikon

Hvordan dyrke knutekål

Hvordan-dyrke-knutekål

Det er en enkel prosess å så knutekål fra frø. Knutekål er en kjølig sesonggrønnsak så man kan starte tidlig på våren eller tidlig på høsten. Jordtemperaturen bør være minst syv grader selv om frøene vil kunne spire helt ned til fire grader.

Avhengig av hvilken sort du velger, bruker knutekålen mellom 50-120 dager å bli høsteklar, så les på frøpakken hva du kan forvente av valgt sort. Du kan enten velge å forkultivere frøene innedørs for tidligere høsting, eller direkteså de ute.

Forkultivering

Forkultivering av frøene kan gjøres fire-seks uker før utplanting, mellom februar og april.

  1. Klargjør små potter eller såbrett med såjord. Alternativt kan du bruke et såbrett og sette frøene med litt avstand til hverandre og deretter transplantere de i hver sin potte senere når de er blitt større.
  2. Lag et hull i midten av potten og så to frø i hver potte ca. 0,5cm dypt.
  3. Dekk over med jord og vann godt.
  4. Plasser pottene et mørkt og varmt sted inntil de starter å vokse.
  5. Når de har vokst rundt to-tre cm tynner du ut plantene slik at det blir en plante per potte. Ta den som ser sterkest og sunnest ut.
  6. Plasser de et lyst og svalt sted for videre vekst.
  7. Når faren for frost er over må du venne plantene til utemiljøet gradvis. Sett de ut et solfylt sted og øk utetiden litt og litt en uke før du planter de ut permanent.

For kontinuerlig høsting av knutekål kan du så frø annen hver uke. Frøplantene er klare til å plantes ut rundt seks uker etter frøene er sådd. På dette tidspunktet bør de ha utviklet tre-fire voksne blader (ikke frøbladene som er de første bladene planten får).

Finn en plass i hagen din som får rikelig med sol. Klargjør plassen utendørs med veldrenerende og næringsrik jord. Bland gjerne inn litt gjødsel en uke før utplanting. Lag en rekke som er litt dypere en potten og plasser plantene med 35-45cm avstand fra hverandre og vann godt. Dette hjelper også jorden til å sette seg godt rundt røttene.

Direkteså

For såing på våren kan du så frøene når jordtemperaturen ligger på syv grader. For høsting senere på høsten kan du så frøene på sensommeren.

Så frøene med 5cm mellomrom, tynn ut til 15cm mellomrom når frøplanten har vokst til en håndterbar størrelse. Avstand mellom radene bør være 25-30cm.

Stell av knutekål

Stell-av-knutekål

Vanning

Hold jorden jevnt fuktig for god vekst. Knutekål som går for lenge uten vann blir litt treaktig. Unngå å vanne direkte på kålhodene da dette kan føre til råte. 

Jorddekke

Hvis luftfuktigheten er lav kan du hjelpe planten med å holde jorden fuktig ved å spre et tynt lag med halm, trespon, gressklipp eller annen organisk materiale rundt bunnen av planten. Dette kan gjøres fra plantene er 10-12cm høye.

Ugress

Sørg for å luke rundt knutekålen, men vær forsiktig så røttene ikke blir forstyrret når planten fortsatt er ung.

Gjødsel

Knutekål er ikke ekstremt næringskrevende men man kan med fordel gjødsle en gang i måneden for gode avlinger.

Planting med andre typer grønnsaker

Knutekål kan plantes sammen med rødbeter, andre kålsorter, agurker og løk. Unngå å plante de sammen med jordbær, tomater og paprika.

Når skal knutekål høstes?

Når-skal-knutekål-høstes

Knutekål som er sådd på våren blir ofte store i skikkelig jord, men hvis du høster de når de er mindre enn 5-8cm i diameter vil de være søte og ømme. Knutekål som såes senere for høsting på høsten kan vokse seg større og fortsatt være ømme.

For å høste, kutter du av kålen i bunnen på bakkenivå når den er i riktig størrelse ut fra frøpakken eller når du selv mener den er høsteklar. Hvis skallet er blitt ganske hardt kan du fjerne dette og den vil fortsatt være myk og smaksfull inni.

Hvordan oppbevare knutekål

Hvordan-oppbevare-knutekål

Høstede knutekål kan lagres med andre rotavlinger på et kjølig, fuktig sted eller i kjøleskapet i opptil 4 uker. Fjern bladstenglene og vask stammen grundig før du lagrer den. Man kan også skrelle de, kutte de i terninger og fryse de ned for lengre oppbevaring.

Skadedyr og sykdommer

Knutekål er som alle planter utsatt for ulike skadedyr og sykdommer. Under finner du noen av de som kan skade dine knutekålplanter.

Skadedyr

Skadedyr som kan angripe knutekålen er blant annet bladlus, kålorm, kålsommerfugl, loppebiller og trips.

Et triks for å holde kålormen og kålsommerfuglen unna knutekålene dine er å plante blomkarse i nærheten av kålen som en ¨felle¨ eller offerplante. Kålormen elsker blomkarse og vil mest sannsynlig gå på disse plantene fremfor å spise opp kålen.

Andre tiltak for at kålsommerfuglen ikke skal få tilgang til kålen kan være å legg nett over avlingen. Dette hindrer sommerfuglen i å legge eggene sine på kålen som etter hvert blir kålormer som ødelegger avlingen.

Sykdommer

Sykdommer som kan ramme knutekålen kan være svart råte, klubberot, dunete mugg og meldugg.

Et generelt tiltak mot sykdommer på plantene dine er å sørge for at plantene ikke står for tett og får god nok luftsirkulasjon. Andre tiltak er å ikke vanne hardt ovenfra, noe som bidrar til at soppsykdommer som ligger i jorden spruter opp på avlingen. Man bør også sørge for vekstskifte ved å ikke plante kål på samme sted år etter år men veksle mellom voksestedene.

Har du dyrket knutekål fra frø før? Legg gjerne igjen en kommentar under og fortell oss hvilken sort du valgte og hvordan resultatet ble!

2 kommentarer om “Dyrke knutekål – Fra Frø til Høsting”

  1. Jeg plantet knutekål for første gang i fjor sommer. Jeg plantet 3 frø i et minidrivhus fra Jula..
    Frøet i midten og på den ene siden vokste opp (der det tredje frøet ble plantet, og som ikke kom opp, satte jeg heller ned to små rekker med gulrøtter.)
    Vi fikk to digre og helt fantastisk gode knutekål 😊 Frister absolutt til gjentakelse. Så det blir vel å bytte ut litt jord, og sette nye frø i kassa i år også.

    Tittet innom her for litt tips.. for man glemmer jo (ihvertfall jeg) fra det ene året til det andre. 🙈 Iallefall når det er snakk om nye bekjentskaper. 😉

    Svar
    • Hei Elisabeth!

      Så bra at du hadde en god opplevese med å dyrke i et minidrivhus! Tips er å ikke bytte jorden, men heller gjødsle den med naturgjødsel eller annen nærringsrik jord. Hvis du må bytte ut jorden så hiv det ut i et bed du har ute eller noe slik at det ikke går til spille 🙂

      Ha en god dyrking

      Svar

Legg igjen en kommentar