Sette poteter

potet

Poteten er ikke bare en næringsrik grønnsak som er svært anvendelig innen matlaging, den har også spilt en viktig rolle mot hungersnød opp gjennom historien. Hver nordmann spiser omkring 16 kg poteter årlig, og det finnes utallige sorter å velge blant.

Dersom du er potetfrelst, drømmer du kanskje om å kunne hente poteter rett utenfor dørstokken. Det er fullt mulig å dyrke frem poteter hjemme – enten du har hage, balkong eller terrasse. Og det beste av alt? Det å sette poteter er kjempeenkelt!

Her forklarer vi deg fremgangsmåten.

Først og fremst: Hva vil det si å sette poteter?

Det å sette poteter innebærer at du driver frem poteter ved hjelp av settepoteter. En settepotet er enkelt forklart en potetknoll, og ved å plassere denne i jord kan du få frem en potetplante.

Settepoteten kan betraktes som en «moderpotet», og vil gi opphav til mange nye poteter med riktig stell.

potet-plante

Vegetativ formering

Poteter blir til gjennom vegetativ formering – altså ukjønnet formering som foregår ved at en bit av organismen løsner fra morplanten. Så snart en ny potetplante har etablert seg, vil forbindelsen brytes mellom den og morplanten.

Settepoteten kan derfor betraktes som en direkte fortsettelse og klone av morplanten. En potetsort er en klone, og det er derfor veldig viktig at settepoteten er frisk og fri for sykdom.

Det er også mulig å dyrke frem poteter med frø, men dette gjøres først og fremst av planteforedlere som ønsker å få frem nye potetsorter.

Hvordan sette poteter?

Det å sette poteter er overraskende enkelt! Det er ikke uten grunn at nettopp poteten bidro til å forhindre sult i befolkningen på 1800-tallet. De fleste kan få til potetdyrking hjemme, og du trenger slettes ikke å ha noen potetåker for å lykkes.

Her forklarer vi deg hvordan du setter poteter, steg for steg!

sette-potet-1

1. Kjøp settepoteter

Det første du må gjøre, er å kjøpe settepoteter. Dette er noe du kan finne på de fleste hagesentre i vårmånedene.

Ikke bruk butikkpoteter, selv om dette i praksis er mulig. Disse kan nemlig bære med seg plantesykdommer som det ikke er ønskelig å spre i Norge. Ved å bruke settepoteter kan du enkelt bidra til å forhindre spredning av diverse potetsykdommer.

Det anbefales å dyrke poteter ved å bruke sertifiserte settepoteter. Kjøper du disse kan du være sikker på at settepotetene oppfyller alle krav som stilles i forskriftene, ifølge Mattilsynet.

potet-vekst

Det er ikke lovlig å omsette settepoteter som Mattilsynet ikke har sertifisert og godkjent for salg. Vær derfor forsiktig med å kjøpe settepoteter via kanaler på sosiale medier eller lignende. Går du på et hagesenter er du som regel trygg!

2. Lysgro settepotetene

Hvordan får du groe på poteter? Ved å lysgro settepoteter kan du oppnå raskere spiring. Dette steget er ikke nødvendig, men er nyttig om du vil spare deg selv for noen ukers ventetid.

Når du skal lysgro settepotetene, trenger du bare å plassere dem på et lyst sted (i dagslys) i omtrent én måned. Temperaturen bør ligge på rundt 10 til 12 grader. Du vil etter hvert se at potetene får spirer. Sørg for å fukte potetene med vann jevnlig, slik at de ikke tørker inn.

3. Sett poteter i jorda

Du er nå klar for å sette poteter i jorda! Dette kan gjøres så snart faren for nattefrost er forbi. Det er mulig å sette potetene direkte i dyrkejord, men bøtte eller potte fungerer også veldig bra. Dyrker du i bøtter holder det med én (maks to) settepoteter per bøtte.

merke-ut

Settepoteten bør dekkes av omtrent 7–10 cm med jord, og det er fint om det er minst 10–15 cm jord under poteten. Det bør også være 20–25 cm mellom hver potet om du dyrker flere.

Poteter er lite kravstore når det kommer til næring, men noe gjødsel kan være gunstig. Bruk gjerne kugjødsel eller annen langtidsvirkende plantegjødsel.

Jorda kan med fordel være porøs, litt løs og veldrenert. Dyrk gjerne potetene et sted der det er godt med sol, da potetplanten trives med solrik plassering. Jevn tilgang på vann er også en fordel. Vann gjerne lite, men hyppig.

4. Husk å hyppe potetene

Mens du venter på at potetene dine skal bli høsteklare, er det lurt å hyppe dem regelmessig. Det å hyppe poteter betyr enkelt og greit at du fyller jord eller kompost oppover potetplantens stamme (også kalt potetris).

Fordelen ved å hyppe potetene, er at du reduserer sjansen for at plantene skal angripes av skadedyr. Samtidig vil den ekstra jorden forhindre at knollene blir utsatt for direkte sollys. Husk at sollys på knollen kan gjøre potetene giftige og uspiselige.

Ved å hyppe kan du også sikre flere poteter, siden det vil dannes poteter langs potetriset når det omsluttes av jord.

potet-i-hage

5. Innhøsting

Fra du setter poteter til de kan innhøstes, tar det i snitt 80 til 120 dager før de er høsteklare. Dette vil naturligvis kunne avhenge av hva slags potetsort du har dyrket. Noen poteter trenger lengre tid i jorden enn andre.

Planten vil blant annet gjennomgå blomstring før potetene er klare til å høstes inn. Etter blomstring vil det etter hvert dannes små frøkapsler. Husk at disse ikke er spiselige.

Det er først når løvet på potetplanten begynner å visne og bli brunt ar potetene er klare for å høstes inn.

Benytt gjerne redskap som greip når du skal grave opp potetene. Dette gjør jobben litt enklere! Ta gjerne med barn eller barnebarn på innhøsting av poteter, noe som kan være både lærerikt og morsomt.

6. Lagring av poteter

Etter at du har gravd opp alle potetene dine, bør du sørge for å lagre dem på et kjølig og mørkt sted (gjerne i en potetkjeller). Den lave temperaturen vil nemlig bidra til at groer ikke utvikler seg så raskt. Potetene vil også holde seg fine over lengre tid når det er kaldt.

Et tips er å ikke skrubbe eller vaske potetene før lagring. La gjerne det tynne jordlaget forbli på skallet, siden dette vil gjøre potetene enda mer holdbare!

Ulike typer settepoteter

Det å sette poteter gir deg et hav av muligheter. Det finnes mange potettyper på markedet, og vi skiller hovedsakelig mellom fabrikk- og matpoteter. Førstnevnte er en potettype som ikke brukes i matindustrien, men heller til produksjon av sprit, potetmel og stivelse.

Matpotet er de potetene vi benytter i kosten. Disse kan igjen deles inn i mange undergrupper, inkludert nypoteter, tidligpoteter, vinterpoteter, ferskpoteter og sommerpoteter.

Her til lands spiser vi mest av høstpoteter, som altså er poteter som er høsteklare om høsten. Om du ønsker poteter tidligere på året, for eksempel om sommeren, kan potetsorter som Berber, Aksel, Hassel, Rutt og Arielle være supre å teste ut.

Her er en oversikt over noen populære settepoteter du kan finne på ditt nærmeste hagesenter:

  • Asterix
  • Mandel
  • Evolution
  • Duke of York
  • Kerrs Pink
  • Beate
  • Maris Peer
  • King Edward

Når på året bør jeg sette poteter?

Når du skal sette ut poteter, er det viktig å forsikre seg om at faren for frost er minimal. Kuldegrader kan nemlig skade potetene. En grei tommelfingerregel er å vente til 1. mai med utplanting, da faren for nattefrost som regel er over på denne tiden.

Det anbefales imidlertid å ikke plante ut settepoteten for sent heller, og aller helst bør utplanting skje før slutten av juni. Mange ser på sankthans som «siste frist» for å sette poteter ut.

Du kan plante ut settepoteter senere enn dette også, men da risikerer du at potetene som høstes inn blir forholdsvis små!

Hvor mange poteter blir det av en settepotet?

mange-poteter-blir-det-av-en-settepotet

Du kan få omtrent 20 poteter fra én enkel settepotet. Det betyr at du ikke trenger mange bøtter eller kvadratmeter med jord for å dyrke poteter nok til både deg og resten av familien.

Husk at det er en forutsetning at knoller og røtter kan utvikle seg på dyrkestedet, om du skal kunne få så mange poteter som mulig.

Å sette poteter i bøtte: Enkelt og smart!

De siste årene har det blitt veldig populært å sette poteter i potter og bøtter. Bare i løpet av 2020 økte salget av settepoteter med så mye som 80 % (sammenlignet med foregående år). Nettopp det kan tyde på at en potettrend har inntatt landet!

potet-i-bøtte

De fleste hagesentre selger praktiske bøtter som er designet spesielt for dyrking av poteter. En potetbøtte har en innvendig krukke med åpninger som kan trekkes opp fra en ytre krukke. På den måten kan du enkelt følge med på utviklingen av potetene.

Fordelen med å bruke en potetbøtte, er at du kan høste de spiseklare potetene etter hvert som de utvikler seg. Samtidig kan du la de andre potetene bli igjen litt til, siden du slipper å røske opp hele planten.

Du kan også bruke en vanlig bøtte til potetdyrking, men da er det viktig å lage hull i den først slik at overflødig vann kan renne ut. Dyrking i bøtte passer for alle, siden bøtten kan få plass selv på en liten balkong midt i byen!

Hvilke potetsykdommer bør jeg være oppmeksom på?

Det finnes en rekke sykdommer som kan ramme poteter. Mange av disse kan du unngå ved å ta visse forhåndsregler. Vi har allerede nevnt viktigheten av å kjøpe sertifiserte settepoteter, da disse ikke inneholder sykdommer du ofte finner på butikkpoteter.

Riktig stell av potetene vil også kunne bidra til at du unngår vanlige potetsykdommer på avlingen din.

Tørråte

Den mest vanlige potetsykdommen i Norge er tørråte. Tørråte – eller phytophthora infestans – er en soppsykdom som viser seg i form av flekker på potetriset. Etter hvert vil hele potetriset bli brunsvart, og varmt, fuktig vær fremskynder prosessen.

Når potetriset skades, vil også plantens fotosyntese stagnere. Dette fører ofte til at potetavlingen blir minimal.

For å unngå tørråte på poteter, er du blant annet nødt til å velge friske settepoteter og fjerne potensielle smittekilder. Husk at smitten kan sitte i jorden, dersom du har slitt med tørråte tidligere. Det kan også lønne seg å velge potetsorter som er resistente mot tørråte.

Skurv

Skurv er en forholdsvis vanlig potetsykdom i Norge, og det skilles mellom alt fra svartskurv og vorteskurv, til sølv- og flatskurv. Skurv forårsakes av bakterien streptomyec eller sopplignende organismer som fører til skade på både poteter og andre rotvekster.

Symptomene på skurv er at potetene får flekker eller skader som minner om kork. Ofte er skurv begrenset til å ramme kun skallet, men det kan også påvirke kvaliteten på selve poteten. For å unngå skurv er det først og fremst viktig å bruke sykdomsfrie settepoteter.

Skadedyr

Potetplanter kan også skades av ulike skadedyr, som for eksempel potetbladlusa. Disse insektene kan suge til seg plantesaft og svekke planten betydelig, noe som igjen vil påvirke avlingen.

For å unngå skadedyr kan du velge å bruke plantevernmidler, men dette er ikke noe vi anbefaler. Noen bruker gift mot insekter, men husk at dette også vil drepe pollinerende insekter og andre skapninger vi ønsker å ta vare på.

Ved å hyppe potetene jevnlig kan du ofte unngå skadedyrangrep. Det finnes også miljøvennlige alternativer til insektsgift!

Hvordan sette poteter økologisk?

Det er fullt mulig å sette poteter økologisk, noe som betyr at du dyrker frem poteter i harmoni med naturen. Dette innebærer blant annet at dyrkningen foregår uten bruk av sprøytemidler, kunstgjødsel, ugressmidler og lignende.

dyrke-potet

Ved dyrking av økologiske poteter vil du med andre ord ikke bruke kjemiske midler som skal forhindre hverken insekter, tørråte eller ugress. Det vil heller ikke brukes kjemiske midler som skal føre til at potetriset visner før potetene hentes opp.

Når du skal gjødsle potetene økologisk, bør du bruke husdyrgjødsel. Dette er organisk gjødsel, noe som vil bidra til godt mikroliv i jorden. En annen fordel med husdyrgjødsel, som kugjødsel, er at næringen avgis sakte og over tid.

Når det kommer til bekjempelse av skadedyr som potetbladlus, kan du for eksempel bruke grønnsåpe iblandet vann. På den måten kan du bekjempe bladlus på en mer miljøvennlig måte, og unngå å drepe andre insekter.

Er du klar for å sette poteter?

Det å sette poteter gir deg mulighet for å høste inn poteter fra egen hage eller balkong, og det er veldig enkelt å komme i gang! Kjøp sertifiserte settepoteter, da disse gir deg en friskere avling. Det finnes mange potetsorter å velge mellom.

Når du skal sette poteter kan dette gjøres direkte i jorden, eller i en bøtte eller krukke. Etter omkring 100 dager er potetene klare til innhøsting. Du kan da oppbevare potetene mørkt og kjølig, eller bruke dem direkte i matlaging.

Ta gjerne kontakt om du har noen spørsmål. Lykke til!

Dette er en av grønnsakene vi har på vår liste over de 15 enkleste avlingene å dyrke for nybegynnere. Denne artikkelen kan du lese her.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvilken type settepotet er best?

Dette handler mye om smak og behag. Men enkelte settepoteter er ekstra enkle å lykkes med, og gode dyrkepoteter. Vi kan blant annet trekke frem mandelpotet, Kerrs Pink, Astrix, Juno, Hassel, Rutt og Berber.

Finnes det noen settepotet-regler jeg må følge?

Ja! Det er ikke lov å bruke settepoteter du har tatt med deg fra utlandet, og omsetting av settepoteter uten sertifisering er ikke tillatt.

Ellers er det ikke noe formelt forbud mot å sette poteter du har kjøpt i butikken eller som er skaffet på andre måter, men det frarådes på grunn av sykdomsfaren.

Hvor finner jeg settepoteter til salgs?

Det er trygt å kjøpe sertifiserte settepoteter, og dette er noe du kan finne både på hagesentre og hos Felleskjøpet. Det er best å unngå kjøp av settepoteter på sosiale medier og lignende, siden disse kanskje ikke er sertifiserte.

Sette poteter i pallekarm?

Ja! Det er fullt mulig å sette poteter i pallekarm. Du kan da fylle opp halvparten av pallekarmen med jord. Legg settepotetene på plass i riktig avstand, og dekk deretter over med ca. 10 cm jord. En pose med 5 kg settepoteter vil være nok til hele 20 pallekarmer!

Trenger jeg drivhus når jeg skal sette poteter?

Du trenger ikke å ha et drivhus for å sette poteter. Poteter kan fint dyrkes i vanlig, norsk vår- og sommertemperatur, og plantene er ikke spesielt varmekrevende.

11 kommentarer om “Sette poteter”

    • Hei!

      Det er ikke et absolutt krav av potetgresset må blomstre før du kan høste potetene.
      Selve blomstringen henger mer sammen med produksjonen av ¨frukten¨ som kan komme i toppen, som er en del av plantens måte å formere seg på.

      Masse lykke til med potetavlingen!

      Svar
  1. Kan jeg høste poteter når jeg ikke vet om de har blomstret, (har vært bortreist i noen uker) men graset begynner å bli brunt. Gresset må vel da skjæres av, og så taes potetene opp? Håper på tilbakemelding.

    Med hilsen Kari Følkner

    Svar
    • Hei Kari,

      Det kan du absolutt!
      Du kan skjære gresset av før oppgraving for å komme enklere til, men du kan også la gresset være på.
      Bruk en spade som ikke er spiss på enden for å unngå å spidde potetene eller skade skallet når du høster de. Dette gjør lagringsevnen ganske dårlig.

      Lykke til!

      Svar
  2. Hei, jeg har ett spørsmål: i år ble potetavlingen angrepet av skurv. Kan jeg dyrke poteter på nytt på samme potetland til neste år? Hvis ikke kan jeg f eks sette gulrøttene der? Håper på svar, mvh Mona

    Svar
    • Hei Mona,

      Skurv er ikke særlig farlig (påvirker kvaliteten noe slik at den blir mindre salgbar som oftest).
      Skurv er jordboende bakterier og vil derfor kunne overføres til neste års avling.
      Man bør helst ha vekstskifte på potetene og unngå å dyrke poteter samme sted 3-5 år fremover (dyrker du økologisk bør du ha nærmere 5 års vekstskifte).

      Prøv også å velge sorter som er motstandsdyktig mot skurv, unngå kalking og sørg for god vanning i knollvekstperioden når det er tørt.

      Poteter er kjempebra for å forbedre jordkvaliteten og bidra til god vekst på etterkommende avlinger. Gode sorter å plante på dette stedet neste år vil f.eks. være reddik, salat, spinat og erter.

      Lykke til!

      Svar
  3. Kan Jeg kjøpe settepoteter i mai og lagre den hjemme til november og ta den til utlandet til varmere sted for å plante dem der? Kan settepoteter holder seg friske til november?

    Svar
    • Hei Iqbal Al Zirqi.

      Ja, du kan kjøpe settepoteter i mai og lagre dem til november, men det krever god lagring for å holde friske. Her er noen tips for lagring:

      Kjølig og mørkt sted: Oppbevar settepotetene på et kjølig, mørkt sted med god luftsirkulasjon. Ideell temperatur er rundt 4-10 °C.

      Luftfuktighet: Oppretthold moderat luftfuktighet for å forhindre at potetene tørker ut eller mugner.

      Inspeksjon: Sjekk potetene regelmessig for tegn på råte eller spiring. Fjern eventuelle poteter som ser dårlige ut for å unngå at problemet sprer seg.

      Håndtering av spiring: Hvis potetene begynner å spire, kan du enten fjerne spirene forsiktig eller la dem være hvis de ikke er for lange.

      Med riktig lagring, kan settepoteter holde seg til november, men vær forberedt på at det kan være en risiko for kvalitetsnedgang over tid.

      Takk for fint spørsmål!
      – Hagefriken

      Svar
    • Hei Frøidis Hinna!
      Ja, størrelsen på poteten du bruker som settepotet kan ha betydning. Mindre poteter (rundt størrelsen av et hønseegg) er ofte ideelle fordi de vanligvis gir rikelig med energi for den voksende planten uten å være for stor, noe som kan føre til for mange skudd og dermed svakere planter. Større poteter kan deles i mindre stykker, men hver del må ha minst ett øye (spirepunkt). Det er viktig å la de kappede sidene tørke før planting for å forebygge råte. Kvaliteten og helsen til settepoteten er også viktig – sunne, sykdomsfrie poteter gir best resultat.

      Takk for fint spørsmål!
      -Hagefriken

      Svar

Legg igjen en kommentar