Med sine fantastiske høstfarger kan rådhusvillvin fort gjøre en ellers grå og kjedelig husvegg vakker! Klatreplanten har kraftig vekst, og klatrer opp etter murer og fasader ved hjelp av sugekopper. Om høsten får de tredelte bladene en vakker, dyprød farge.
Her er alt du trenger å vite om planting og stell av rådhusvillvin!
Fakta om rådhusvillvin
Villvin (Parthenocissuser) er en planteslekt som hører hjemme i vinfamilien, og består av ulike typer klatrende rankebusker. Disse fester seg til murer og andre strukturer ved hjelp av sine mange hefteskiver («sugekopper»). Noen arter slynger seg.
Vi kjenner i dag til 15 forskjellige arter, noe som blant annet inkluderer rådhusvillvin (Parthenocissus tricuspidata). Denne kjennetegnes på sine trelappede eller hele blader, og kommer opprinnelig fra Kina og Japan. Busken har tett og flott vekst.
I villvinslekten finner man også klatrevillvin (Parthenocissus quinquefolia) og vanlig villvin (Parthenocissus inserta). Disse er imidlertid klassifiserte som høyrisikoplanter i Artsdatabanken, da de kan spre seg. Rådhusvillvin er ikke risikovurdert.
Planting av rådhusvillvin
Når du skal plante rådhusvillvin bør du grave en romslig grop på plantestedet. Denne kan gjerne være både 50 cm dyp og bred. Du kan med fordel bruke en rake eller lignende og løsne jorden i bunnen av plantehullet.
Fyll på med litt god jord, slik at planten blir stående i samme høyde som den gjorde i potten du kjøpte den i. Deretter fyller du på med jord langs kantene, slik at planten står stødig. Vann rikelig til slutt.
Stell av rådhusvillvin
Rådhusvillvin krever ikke all verdens stell, og er ganske så enkel å lykkes med! Jeg skal nå likevel dele noen gode stelleråd. Ved å ha disse i bakhodet, kan du sikre at din rådhusvillvin oppnår best mulig vekst og trivsel.
Plassering og solforhold
Rådhusvillvin bør helst plantes et sted med full sol eller delvis skygge. Med tilgang på tilstrekkelige mengder sollys, vil planten trives optimalt og få enda flottere farger. Når du skal velge et plantested, er det smart å gi planten noe å vokse etter.
Mange velger å la rådhusvillvin vokse opp langs murer eller vegger, der den etter hvert vil danne et jevnt og tett teppe av blader. Du kan imidlertid også la den vokse langs nettinggjerder, nakne trestammer, espalierer, pergolaer eller lignende.
Du trenger ikke å binde planten opp, da den vokser villig langs gjenstander og vegger på egen hånd. Plantens sugekopper henger seg godt fast i underlaget.
PS! Unngå å plante rådhusvillvin langs bygninger med fasader av tre. Planten kan potensielt skade kledningen. Det samme gjelder også for klatreplanter som eføy og klatrehortensia.
Jord og gjødsel
Når du planter rådhusvillvin bør du velge jord som er moldrik og veldrenert. Planten er imidlertid ikke kravstor når det kommer til jordsmonn, og kan vokse godt i mange typer jord. Bruk gjerne plantejord eller hagejord du allerede har, og bland inn litt gjødsel.
Etter planting har ikke klatreplanten et spesielt stort behov for næring, men gjødsle gjerne litt et par ganger i året. Strø for eksempel litt kugjødselkompost på jordoverflaten om våren.
Vanning
Rett etter planting kan du med fordel vanne rådhusvillvinen rikelig. Dette hjelper plantens røtter å komme i god kontakt med omkringliggende jord. Etter etablering på voksestedet, er det som regel ikke nødvendig å vanne planten.
Unntaket er perioder med mye tørke og sol. Da kan du vanne planten litt ekstra, slik at den ikke tørker helt ut.
Beskjæring
Beskjæring av rådhusvillvin er strengt tatt ikke nødvendig, men du kan klippe den om du vil kontrollere veksten. Vokser planten seg for eksempel foran vinduer eller dører, kan du klippe bort det som trengs.
Det beste er å vente med beskjæring til etter blomstringen. Er planten svært overgropp, kan du velge å klippe den tilbake til én meters lengde. Den vil da skyte nye, friske skudd fra bunnen av.
Er rådhusvillvin hardfør?
Ja, rådhusvillvin kan overleve vinteren utendørs flere steder i landet. Varianter som «Green spring» og «Veitchii» er registrert som herdige opptil H4. Disse kan derfor overvintre hos deg som bor i sone H1–H4.
De fleste sorter rådhusvillvin er herdige til H3–H4. Bor du i H5 eller høyere, bør du heller satse på en annen klatreplante. Alpeklematis er for eksempel herdig til H7 om du bor ved kysten, og H6 i innlandsstrøk. Denne er i likhet med rådhusvillvin kraftigvoksende!
Får rådhusvillvin blomster og bær?
Ja! Alle typer villvin får små blomster, men disse gjør lite ut av seg siden de stort sett er grønne. Etter hvert vil busken danne bær, og disse er som regel små og sorte. Bærene kan være dekorative, og vises gjerne når bladverket begynner å bli rødt.
Merk deg at disse bærene ikke er spiselige, da de inneholder små til moderate mengder oksalater. Dersom du mistenker at barnet ditt kan ha inntatt fem eller flere bær, bør Giftinformasjonen kontaktes.
Hvor stor blir rådhusvillvin?
Rådhusvillvin blir som regel nokså stor om den får vokse i fred. Sorten «Veitchii» vil kunne nå en høyde på omkring 9 meter som fullvoksen, mens «Green spring» kan bli hele 20 meter høy.
I likhet med andre sorter villvin vil rådhusvillvin også vokse ganske fort. Det betyr at planten kan dekke store murer og husvegger etter noen få år.
Dekk grå vegger med et flammende teppe av blader
Klatreplanter tilfører rustikk sjarm til bygninger, og kan klatre på de fleste overflater! Rådhusvillvin har flott grønt bladverk vår og sommer, og flammende røde blader om høsten. Om vinteren kommer de imponerende grenene til syne.
Dette gjør rådhusvillvin til et dekorativt element året rundt. Dersom du har en kjedelig husvegg eller et nettinggjerde, kan villvin bidra til å skape liv og landlig sjarm! Planten egner seg like godt på private husvegger som på butikkfasader, restauranter og ja – rådhus.
Obs: Kan ødelegge overflater der den klatrer
Før du går til anskaffelse av klatrevillvin, er det viktig å huske på at rådhusvillvin er en svært effektiv klatrer. Den nærmest borer seg inn i underlaget, noe som kan forårsake skade på enkelte fasader. Dette gjelder særlig fasader av tre og eldre murer.
Den er også såpass ivrig på å klatre at den kan skyte greiner inn og bak panel av tre. Det kan derfor være lurt å gi planten et espalier på klatre på, fremfor at den klatrer direkte på veggen.
Er rådhusvillvin klatreplanten for deg?
Dersom du ønsker en teppedannende og hurtigvoksende klatreplante med flotte høstfarger, er rådhusvillvin et supert valg. Husk imidlertid på at planten først og fremst egner seg hos deg som bor i klimasone H1–H4.
Bor du i kaldere strøk er kanskje alpeklematis et bedre valg. Er du på utkikk etter en vintergrønn klatreplante, kan eføy være verdt å vurdere. Eføy er vanligvis herdig til H6, og er dermed også litt mer hardfør enn rådhusvillvin.
Har du erfaring med rådhusvillvin? Da vil vi gjerne høre om dine erfaringer i kommentarfeltet nedenfor!
Ofte stilte spørsmål
Er villvin vintergrønn?
Nei, alle typer villvin er løvfellende planter. Sent på høsten mister busken bladene sine, og de forvedede grenene og lianene vil da komme til syne. Nye knopper skytes fra gamle grener.
Hvor dypt skal villvin plantes?
Villvin skal helst plantes i samme dybde som den står i når du kjøper den. Det vil si at jordoverflaten til rotklumpen skal være i samme høyde som bakken.
Er villvin giftig?
Villvin er kategorisert som en svakt til moderat giftig plante. Den inneholder oksalater, noe som kan føre til irritasjon i mage og munnhule ved inntak.