Kjøttetende planter: Alt du trenger å vite!

Av alle planter man kan ha hjemme, er kanskje kjøttetende planter blant de mest fascinerende og spesielle! Samtidig kan rovplanter være både dekorative og praktiske. Og med riktig stell kan du få glede av disse plantene i mange år.

Her er alt du må vite om kjøttetende planter og stell av disse!

Fakta om kjøttetende planter

Kjøttetende planter er en fellesbetegnelse som brukes om planter som tar til seg næring gjennom animalsk føde ved siden av CO₂-assimilering. Plantene produserer med andre ord energi gjennom fotosyntese (som planter ellers), men smådyr utgjør et ekstra næringsbidrag.

Grunnen til at noen planter er kjøttetende, er at de skaffer næringsstoffer som mangler (eller kun finnes i små mengder) i jordsmonnet. Mange av plantene vokser naturlig der øvrige planter mistrives, som i skrinn jord eller i myrer.

Det finnes ulike fangstmetoder, inkludert fanghår, glanshår med klebrig slim, eller blader som lukker seg ved berøring.

Kjøttetende planter tilhører ikke én spesifikk gruppe, men er heller et eksempel på konvergent evolusjon. Rundt 600 plantearter på tvers av plantefamilier har utviklet tilsvarende løsninger for å skaffe næringen de trenger.

Ulike typer kjøttetende planter

I verden finnes det et bredt spekter av kjøttetende planter. De største – som Nepenthes spathulata – kan bli omkring fem meter høye, og spiser både smågnagere og insekter. Kannebærer (Nepenthes rajah) er også kjent for å kunne fange mindre pattedyr.

Det finnes til og med ville kjøttetende planter i Norge. Et eksempel er tettegress, som har klebrige blader insektene setter seg fast i. Planten skiller ut sekreter som gjør det mulig å fordøye insektene.

Soldogg er også en kjøttetende plante man kan finne her til lands. Denne familien har kjertelhår som lar dem fange byttedyrene før de fordøyes, eller blader med lukkemekanisme.

Når det kommer til kjøttetende planter du får kjøpt på hagesentre, er det først og fremst snakk om venusfluefanger. Denne planten tilhører nettopp soldoggfamilien, og er kjent for sine bladplater som klapper sammen omkring byttet.

Stell av kjøttetende planter

Siden det finnes mange ulike typer kjøttetende planter, kan stellet av disse variere en del. Her ser vi derfor nærmere på stell av venusfluefanger, siden dette er den vanligste kjøttetende plantearten i norske hjem.

Venusfluefanger – også kalt fluefanger eller Dionaea muscipula – vokser naturlig i sumpområdene i Nord-Carolina, USA. Skal du få planten til å trives best mulig, bør du derfor forsøke å gjenskape dens naturlige habitat.

Plassering og lysbehov

Dersom du har kjøpt en venusfluefanger, bør du gi den en lys plassering innendørs. Planten kan gjerne stå et sted med filtrert sollys eller halvskygge. Unngå å la planten stå i full sol i en vinduskarm, da dette kan føre til at den tørker ut.

Sett gjerne planten litt inn i rommet dersom vinduene peker mot sør. Har du vinduer mot nord eller vest, kan planten gjerne stå nærmere vinduene.

Jord

Som regel står planten allerede i velegnet jord når du kjøper den på hagesenteret. Skal du potte den om, er det likevel greit å vite hva slags jord du bør bruke.

Venusfluefanger vokser som nevnt i sumpområder, og her er det et lavt innhold av næring i jordsmonnet. Det beste er derfor å la planten stå i en noe næringsfattig jordblanding, og helst bør jorden være kalkfri. Noe sur jord er å foretrekke.

Benytt gjerne torvjord uten gjødsel, da denne er litt sur og næringsfattig. Samtidig er det viktig at jorden er godt drenert, slik at røttene ikke blir stående for lenge i vann. Derfor er det blant annet viktig å ha dreneringshull i bunnen av potten.

Gjødsling og insekter

Når det kommer til gjødsling, er ikke dette noe fluefanger har behov for. I hvert fall ikke dersom planten har tilgang på insekter. Dersom et insekt setter seg i plantens bladrosetter vil de klappe sammen takket være plantens sensorer.

Bladene har tagger («tenner») ytterst på hvert blad, og disse forhindrer at insektet slipper ut igjen når bladene lukker seg.

Mange benytter fluefanger dersom de sliter med insekter (f.eks. små fluer) innendørs. Etter at bladene har klappet sammen, vil en væske skilles ut og insektet fordøyes. Dette tar vanligvis rundt 7 til 10 dager.

Unngå å berøre plantens blader bare for underholdningens skyld. Det kan være fascinerende å se «munnen» klappe igjen. Husk likevel på at planten kan visne om den bruker energi på å lukke seg uten at det var et insekt der.

Vanning

Siden venusfluefanger vokser i sump, er det kanskje ingen overraskelse at planten foretrekker jevnt fuktig jord. Sørg derfor for å vanne planten regelmessig, slik at jorden ikke tørker ut. Hvor ofte du trenger å vanne, vil avhenge av faktorer som pottestørrelse og plassering.

Står planten varmt og lyst i en liten potte, vil den ha behov for hyppigere vanning enn ellers. Kjenn gjerne med fingeren, og vann før jorden blir tørr. Unngå imidlertid også at jorden er helt våt over tid, da dette kan føre til at planten mistrives.

Nyttig å vite om venusfluefanger

Etter at bladene til venusfluefanger har åpnet og lukket seg noen ganger, vil de dø. Derfor er det lurt å unngå å «lure» planten til å lukke seg unødvendig mye. Forsøk gjerne å fremprovosere lukkingen dersom du faktisk mater planten med insekter, men ikke ellers.

Om bladene lukker seg ofte, vil dette gå utover plantens næringsopptak. Husk at de følsomme bladene bruker mye energi på å lukke seg.

Er kjøttetende planter flerårige?

Det finnes både ett- og flerårige kjøttetende planter. Venusfluefanger er en flerårig plante, og innendørs vil den være grønn og fin året rundt.

Husk imidlertid på at lysmengden utendørs (og dermed også innendørs) reduseres i vinterhalvåret. Av den grunn kan det være lurt å flytte planten litt nærmere vinduet når høsten og vinteren kommer. Du kan også redusere vanningen noe.

Med riktig stell kan du få glede av din kjøttetende plante i mange år fremover.

Hva spiser kjøttetende planter?

De fleste kjøttetende planter spiser insekter, og da først og fremst fluer. Edderkopper utgjør også en del av føden. Blant de største artene kan imidlertid også smådyr stå på menyen, som for eksempel mus, rotter og andre pattedyr.

Venusfluefanger kan blant annet spise bananfluer, hærmygg, spyfluer, stankelbein og andre insekter som forviller seg inn i huset. Insekter tiltrekkes gjerne av den røde innsiden på bladene, og etter å ha stått der i noen sekunder vil planten brått lukke bladene.

Rovplanter kan være nytteplanter

Rovplanter som venusfluefanger kan være nyttige å ha i boligen, spesielt om du er plaget av fluer og andre insekter. Samtidig er plantene ofte veldig dekorative. Fluefanger har knall grønne blader med rød innside, og kan bidra til eksotisk stemning innendørs!

Har du erfaring med kjøttetende planter? Fortell gjerne litt om hvordan du steller plantene dine i kommentarfeltet.

Ofte stilte spørsmål