Gule blomster kan lyse opp ethvert bed, og tar seg dessuten fint ut i krukker. Dersom du ønsker en staselig flerårig plante som har imponerende gult blomsterflor, er fredløs verdt å vurdere. Skal planten trives, er det imidlertid viktig å ta noen forhåndsregler.
Kort om fredløs
Fredløs (Lysimachia) er en planteslekt tilhørende nøkleblomfamilien, og består av omkring 200 arter. Plantene er flerårige urter, og plantes gjerne i staudebed. I Norge vokser det dessuten fire ville arter, noe som blant annet inkluderer gulldusk og vanlig fredløs.
Plantene kjennetegnes av sine store, gule blomster (det finnes også hvite sorter). Disse består av fem kronblader som nesten danner en klokke, mens blomsterbunnen ofte er rødlig eller oransje. De vakre blomstene er lokalisert langs øvre del av stilken, samt i bladhjørner.
Bladene er avlange og litt spisse, og i de fleste tilfeller har de en dyp grønnfarge. Rundt stengelen vil det typisk være tre og tre blader, noe som kan minne om en krans. Det finnes imidlertid også fredløsarter med bladgrupper på fire eller to.
Stell av fredløs
Fredløs er en ganske hardfør plante, og den vokser også i vill tilstand mange steder i Norge. Av den grunn burde det være mulig å få til planten selv om du ikke kan skryte på deg spesielt grønne fingre i utgangspunktet.
Likevel er det visse ting du bør ha i bakhodet før du planter fredløs. Her deler jeg mine beste tips og råd!
Vanning
Fredløs er kjent for å være en over gjennomsnittet tørst plante. I naturen vokser Lysimachia derfor gjerne i nærheten av innsjøer, bekker, dammer og elver. Her har den rikelig tilgang på vann.
Jorden bær holdes jevnt fuktig, og du bør unngå at den tørker ut. Er det perioder med lite regn og mye sol eller varme, er det ekstra viktig å vanne rikelig. Med god tilgang på vann kan du få høyreiste og vakre fredløs i bedet ditt.
Plassering og solforhold
Du kan plante fredløs i både krukker og bed, alt etter hva du foretrekker. Men husk på at det er ekstra viktig å være påpasselig med vanning om du planter planten i en potte. Når det kommer til plassering, foretrekker fredløs å stå solrikt.
Den kan vokse og trives også med en mer skyggefull plassering, men blir aller finest om den får mye sol. Likevel er det kanskje enda viktigere å sørge for at jorden planten står i holder seg jevnt fuktig. Unngå derfor å plante fredløs steder der jorden er skrinn og tørr.
Jord og gjødsel
Når du skal plante fredløs i krukker eller bed, kan du godt velge normal plantejord. Det viktigste er at jorden er mold- og næringsrik. Unngå altfor fin og skrinn jord, da denne tørker ut veldig raskt.
Du kan deretter tilføre litt gjødsel i vekstsesongen de kommende årene, men kun i sparsomme mengder. Bruk for eksempel flytende plantenæring, eller strø litt kugjødselkompost på jordoverflaten.
Beskjæring
Siden fredløs er en staude, vil planten visne ned før vinteren – noe som er helt naturlig. I røttene er det imidlertid fortsatt liv, og planten vil «våkne» neste vår med nye, friske skudd.
Om våren kan du beskjære fredløs helt ned til bakkenivå, slik at det blir plass til ny vekst.
Noen velger å beskjære planten om høsten, da visne planter kanskje ikke er så dekorative å ha i bedet. Men det beste er å vente til våren, fordi de visne plantedelene kan fungere som isolasjon over jorden om vinteren. Næringen fra planten trekkes også ned i røttene.
Hvor vinterherdig er fredløs?
Fredløs er registrert som vinterherdig til herdighetssone H4. Det betyr at den bør kunne overleve vinteren utendørs både i lavlandet og mot kysten så langt nord som til Lofoten. Se gjerne på et herdighetssonekart for å kontrollere at du bor i sone H4 eller lavere.
Det er også verdt å merke seg at gul fredløs generelt sett er mer vinterherdig enn de hvite variantene. Enkelte arter, som krypfredløs (Lysimachia nummularia), kan for øvrig være mer vinterherdige enn andre – og kan plantes helt opptil herdighetssone H7.
Planting av fredløs i krukker og bed
Dersom du skal plante fredløs, kan du med fordel sette planten i en bøtte med vann før den graves ned. Det er nemlig viktig at planten er gjennomfuktet før planting, da dette gir den en god start på sitt nye voksested.
Grav en grop som er stor nok til at jordklumpen får plass, og sett planten i hullet. Pakk jorden godt rundt planten, slik at røttene får god kontakt med omgivelsene. Til slutt vanner du godt.
Hvis du ønsker å plante fredløs i potter, er fremgangsmåten den samme. Men husk å velge en krukke som har dreneringshull i bunnen. Ha også et lag med lecakuler i krukken før du heller oppi jord. Dette vil bidra til at overflødig vann enkelt kan renne ut av beholderen.
Et tips er å legge en fiberduk oppå lecakulene. Da kan du lage et sjikt, slik at jord og dreneringsmasse ikke blandes.
Ulike typer fredløs
Fredløsslekten består som nevnt av omkring 200 arter, og det finnes derfor mange vakre sorter å velge blant.
Dersom du ønsker en krypende art, kan krypfredløs eller skogfredløs være gode valg. Disse har lav og kompakt vekst, og kan være veldig dekorative. I naturen vil du ofte kunne se den mer høyreiste sorten, Lysimachia vulgaris, som også kalles for vanlig fredløs.
I hager er det imidlertid først og fremst fagerfredløs og hvitfredløs som dyrkes. Fagerfredløs har åpne blomsterstander med vakre gule blomster, mens hvitfredløs har langstrakte klaser med hvite, yndige blomster.
Er fredløs frarådet å ha som hageplante?
Enkelte arter av fredløs, som fagerfredløs, er svartelistet av Artsdatabanken. Dette skyldes at planten lett sprer seg, og kan fortrenge andre arter om den begynner å vokse fritt i naturen. Mange er derfor negative til nettopp fagerfredløs.
Det at planten er svartelistet betyr ikke at den er forbudt å ha i hagen sin, men det blir likevel frarådet.
Få en vakker hage med fredløs!
Dersom du ønsker en praktfull hage eller balkong, kan fredløs være et nydelig innslag. Velg en sort som passer inn i dine bed eller krukker, enten det er snakk om gule eller hvite blomster. Husk at noen sorter, som fagerfredløs, frarådes å dyrke grunnet stor fare for spredning.
Mange velger å ha fredløs i staudebedet, gjerne sammen med andre vakre stauder. Du kan for eksempel plante dem i nærheten av solhatt, prestekrager og lignende. Men husk på at fredløs er litt tørstere enn de andre plantene – så vann godt på voksestedet ved behov.
Har du erfaring med fredløs som hageplante i bed eller krukker? Del gjerne dine egne tips til stell av planten i kommentarfeltet!
Ofte stilte spørsmål
Er fredløs svartelistet?
Arten fagerfredløs er registrert på Artsdatabankens liste over arter som kategoriseres som fremmede, og som lett kan spres i naturen.
Hvordan sprer fredløs seg?
Fredløs sprer seg veldig lett, og da først og fremst gjennom rotskudd. Dette gjør at planten kan spre seg over større områder, eller forville seg til omkringliggende natur.
Er fagerfredløs giftig?
Ifølge Helse Norge er fredløsslekten lite farlig, og det forventes ikke at man blir syk av å smake på planten i små mengder.