Havrerot – også kjent som Tragopogon Porrifolius eller rotgeitskjegg – har en søtlig og mild smak som kan gi assosiasjoner til både asparges, pastinakk, artiskokk og østers. Etter å ha vært nærmest «glemt» i en årrekke, har denne rotgrønnsaken igjen blitt populær å dyrke.
Her forklarer vi hvordan du dyrker denne spennende kulturplanten, og deler samtidig noen smarte tips!
Hvordan dyrke havrerot?
Dersom du ønsker å dyrke havrerot i kjøkkenhagen, kan du med fordel sette i gang relativt tidlig på året. Rotgeitskjegg bruker nemlig ganske lang tid på å utvikle seg til spiseklar grønnsak (6–10 måneder).
En grei tommelfingerregel er å så havrerot så snart jorden er frostfri. Enkelte velger også å dyrke havrerot høsten i forveien, noe som sikrer tidlig vekststart neste år. Du kan så frøene direkte i jorden på voksestedet.
Slik gjør du det:
- Kjøp havrerotfrø (f.eks. Gammal Gotlandsk eller Mammoth Sandwich Island)
- Løs opp jorden og fjern eventuelle steiner (bør være moldrik jord)
- Vann jorden på såstedet
- Så frø i 2 cm dybde (ha omkring 10 til 15 cm avstand mellom hver plante i raden, og 40 til 50 cm avstand mellom radene
- Hold jorden jevnt fuktig
- Etter ca. 30 dager spirer frøene (om du sår på våren)
Du kan også så tettere, men du bør som et minimum sørge for 5 cm avstand mellom hver plante. Etter hvert som havrerøttene vokser, kan du tynne og beholde de mest robuste plantene.
Innhøsting og oppbevaring av havrerot
Havrerot er som regel innhøstingsklar sent på høsten, men du kan også vente med å høste dem inn til påfølgende vår om ønskelig. Grønnsaken tåler frost, og tar ikke skade av overvintring.
Rotgrønnsaken høstes inn ved at røttene graves opp, og de kan deretter oppbevares i torv eller lettfuktet sand i en kjeller eller lignende. Husk at det er best å spise røttene innen kort tid etter innhøsting, da de vil skrumpe inn forholdsvis raskt.
Stell av havrerot
Når du skal dyrke havrerot vil du fort merke at veksten er både robust og villig. Planten stiller ikke store krav, noe som gjør den veldig enkel å lykkes med. Det vil likevel være bra å tilrettelegge slik at veksten trives best mulig, noe som også vil gi bedre avlinger.
Her er noen raske tips!
Plassering og solforhold
Havrerot trives aller best dersom du dyrker den på en vokseplass med sol eller halvskygge. Om du har mulighet til å dyrke den et sted med seks timer direkte sollys per dag, vil planten bli veldig fornøyd.
Ellers er det ikke veldig spesifikke krav til plassering. Havrerot er hardfør og robust, og vil ikke bukke under av hverken vind eller frost. Spiring skjer som regel først ved temperaturer på rundt 15 grader. Det betyr gjerne i perioden april–mai mange steder i landet.
Jord og gjødsling
Havrerot trives i næringsrik, veldrenert og porøs jord som er fri for steiner, røtter og andre hindre. Sørg gjerne for at jorden på dyrkestedet er forholdsvis dyp, da røttene kan bli små dersom det er grunt.
Tilsett gjerne kugjødselkompost eller annen næring i jorden før såing, og tilsett næring et par ganger i løpet av sesongen.
Vanning
Siden havrerot trives best i jevnt fuktig jord, er det lurt å vanne den ofte når det er varmt og lite nedbør. Pass samtidig på at jorden er veldrenert, slik at overflødig vann renner unna.
Dersom det regner mye vil naturligvis vanningsbehovet reduseres betraktelig. Om du er usikker på om det er nødvendig å vanne, kan det være lurt å stikke fingeren i jorden og kjenne etter. Om det er fuktig kan du kanskje vente litt med å vanne.
Samplanting med havrerot
Planlegger du å anlegge kjøkkenhage, og er usikker på hvilke vekster som kan plantes sammen? Havrerot egner seg blant annet for samplanting med spiselige vekster som løk, dill, gulrot, beter, agurk og jordbær.
Havreroten kan utvilsomt være et spennende innslag blant andre spiselige (og kanskje mer kjente) vekster. Det som er viktig, er å unngå at større vekster dekker for solen eller stjeler for mye næring fra havrerøttene.
Fakta om havrerot
Havrerot eller rotgeitskjegg er en gammel kulturplante, og kjennetegnes av sine opptil 25 cm lange, sylindriske og lysegule pelerøtter. Røttene har mange små siderøtter som gir dem et «hårete» utseende. Kanskje det er derfor den assosieres med geiteskjegg?
Selv om havrerot kanskje ikke er en spesielt elegant grønnsak utseendemessig, er den kjent som en nydelig delikatesse innen matlaging. Det andre året får planten dessuten nydelige, lilla blomster, og kan være et svært så dekorativt innslag i kjøkkenhagen!
Om du ønsker en sort som smaker godt, er frisk og som ikke får mange delte røtter, er Gammal Gotland et godt utgangspunkt. Denne sorten vokser dessuten noe raskere enn mange andre sorter, noe som er et pluss.
Er du klar for å dyrke havrerot?
Dersom det klør i fingrene etter å dyrke spiselige vekster i grønnsakshagen, er havrerot et supert alternativ. Dette er nemlig en av de tidligste vekstene vi dyrker, siden utviklingstiden er forholdsvis lang.
Frøene sås i næringsrik og løs jord, og jorden bør holdes jevnt fuktig. Om plasseringen i tillegg er solrik, ligger det meste til rette for denne spiselige kulturplanten. Plant den i pallekarm, på friland eller i bedet – alt etter hva du foretrekker.
Lykke til!
FAQ
Hva er havrerot?
Havrerot kalles også for grønnsaksøsters og rotgeitskjegg, og er en plante med gulhvite, spiselige røtter og lilla blomster. Veksten tilhører kurvplantefamilien, og er nært beslektet med norsk geitskjegg. Den vokser naturlig i middelhavsland.
Hvordan tilberede havrerot?
Havrerot anses som en delikatesse, og kan tilberedes på flere ulike måter. Du kan for eksempel servere den smørdampet eller ovnsbakt, eller koke den i gryteretter. Grønnsaken er også super å bruke i stuinger.
Hvordan så havrerot?
Havrerot sås i fuktig og moldrik jord på voksestedet så snart telen er ute av jorden. Frøene dekkes med 2 cm jord. Sørg for at det er rundt 45 cm mellom hver rad, og 10–15 cm mellom hver plante i raden.