Dyrke løk

Løk er en av de mest sentrale råvarene innen matlaging, og det sies at intet kjøkken er komplett uten denne populære grønnsaken. Samtidig er løk sunt og velsmakende, og det er derfor ikke rart at mange ønsker å dyrke løk selv.

Her forklarer vi deg hvordan du lykkes med løkdyrking, steg for steg!

Først og fremst: Hvorfor dyrke løk selv?

Det å dyrke løk kan være både morsomt og praktisk. Det finnes flere gode løksorter, og det er få ting som er like tilfredsstillende som å kunne plukke løk fra egen hage. Mer kortreist mat får du vel knapt?

Løk er også en av de råvarene som er mest anvendelige innen matlaging. Løken kan bakes, stekes eller spises rå, alt etter hva du foretrekker. Det som er så magisk med løk, er at smaken kan være alt fra skarp til søt, alt etter hvordan den tilberedes.

Og bare for å ha det sagt: Løk du dyrker selv har en tendens til å smake enda bedre enn den løken du vanligvis kjøper i butikken! Det er dessuten forsvinnende enkelt å dyrke løk, og du trenger absolutt ikke å ha stor dyrkeplass for å lykkes.

Hvordan dyrke løk?

Når du skal dyrke løk står du overfor to alternativer. Du kan kjøpe inn frø på et hagesenter, eller du kan bruke setteløk. Det er som regel mulig å få tak sertifiserte setteløk på de fleste hagesentre.

Bruk av setteløk er nok den enkleste metoden, men noen synes også det kan være spennende å dyrke løk frem fra et lite frø. Her skal vi se nærmere på fremgangsmåten for såing og dyrking med setteløk. Velg det alternativet som passer deg best!

Alternativ 1: Bruk setteløk

Når man skal dyrke løk er det mest vanlig å bruke setteløk. Det å bruke setteløk har nemlig sine fordeler! Først og fremst er det enklere enn å så frø, siden du slipper prosessen med forkultivering.

En annen fordel er at du kan plante løken ut tidligere. Setteløk er kjent for å gi gode avlinger under norske forhold, og du trenger ikke å starte prosessen innendørs. Ja, og så kan vi nevne at setteløk er relativt billig!

En setteløk eller stikkløk er enkelt forklart en miniatyrløk som i løpet av sommeren vil produsere mange nye løk. Du kan regne med at én setteløk vil resultere i fem til åtte nye løk. Det vokser en ny bunt med løk fra setteløken.

Hvordan dyrke setteløk?

Når du skal dyrke setteløk må du først finne et egnet dyrkested. Du kan plante løken direkte i jorden eller i en pallekarm. Du kan også dyrke setteløk i potter, men da bør du sørge for at potten er stor nok. Aller helst bør den være minimum 20 cm dyp og 30 cm bred.

Sørg også for at løken får en solrik plassering, og at jorden er veldrenert. Løken vil mistrives om den blir stående i veldig våt jord over tid.

Du kan gjerne sette løken tett. En avstand på 10 cm er et godt utgangspunkt. Du kan da høste løk etter hvert, og la resterende løk vokse seg større når det frigjøres plass.

Løken vil klare seg selv, mer eller mindre. Det eneste du trenger å huske på, er å gjødsle med jevne mellomrom. Løk elsker næring, og det kanskje aller beste er å bruke naturlig, økologisk gjødsel. Under veldig tørre perioder kan det også være nødvendig å vanne.

Når på året skal du sette løk?

En fin tid for å sette ut løk er i midten av mai. Du bør regne med at løken trenger omtrent fire måneder på å modnes.

Planter du ut setteløk i mai, kan du med andre ord regne med å ha ferdig løk i september. Mange venter med å ta opp løken til bladverket begynner å visne.

Husk imidlertid på at du kan plukke løk tidligere også. Da kan du også benytte deg av de grønne bladene til løken, noe som også smaker godt i mat!

Alternativ 2: Dyrke løk fra frø

Dersom du ønsker å så frø fra løk, må du først og fremst kjøpe inn frø til de løksortene du kunne tenke deg å dyrke frem. Du trenger også et pluggbrett, såjord og plastfolie eller et minidrivhus. Kunstig belysning (vekstlys) kan også komme godt med.

Slik går du frem for å forkultivere løk:

• Så omkring 5 til 7 frø per plugg
• Dekk med et tynt lag jord (ca. 1 cm)
• Trykk jorden lett på plass
• Fukt med vann fra en sprayflaske
• Dekk deretter pluggbrettet med plastfolie, lokk eller lignende, slik at jorden holdes fuktig. Løk trenger godt med fukt for å kunne spire!
• Plasser pluggbrettet et sted som holder en temperatur på ca. 20 grader.
• Etter én til to uker vil spirene dukke opp, gitt at forholdene er optimale!

Når frøene har spirt, er det viktig å plassere pluggbrettet et lyst sted. Om du sår tidlig på året, er det neppe nok lys i vinduskarmen. Har du plantebelysning er dette supert.

Klipp gjerne plantene etter hvert som de vokser, slik at de ikke blir for store og viltre. Blir planten for stor, går energien til planten heller enn til løken. Trim gjerne plantene når de er 8 cm høye. Da får du robuste og flotte planter som kan plantes ut til våren.

Når skal løkfrø sås?

Du kan så frø fra løk relativt tidlig, og om du skal så klassisk kepaløk kan du gjerne gjøre dette allerede i februar måned. Perfekt for alle hageentusiaster som klør i fingrene etter noe å gjøre før våren starter for fullt!

Uansett hvilken løksort du ønsker å så, er det en fordel å starte tidlig. Du kan direkteså løk i sørlige deler av landet, forutsatt at jorden holder en temperatur på minimum 10 varmegrader.

Men stort sett vil du starte prosessen under kontrollerte forhold innendørs eller i et drivhus, i perioden februar til april. 

Hvordan plante ut løken?

Når det er stabile temperaturer og faren for nattefrost er over, kan du plante ut løken. Du må dra prikle dem (separere plantene slik at de får større boltreplass). Plant ut én etter én plante i pallekarm, bed eller store potter.

Husk at løken trenger næringsrik jord. Til nå har plantene stått i næringsfattig såjord, og det blir det ikke noe særlig bra løk av.

Det permanente voksestedet til løken bør ha god jord som er bearbeidet med for eksempel naturgjødsel eller organisk avfall. Kompost eller gressklipp er midt i blinken!

Sørg for at du gjødsler løken jevnlig og rikelig videre i vekstsesongen.

Innhøsting av løk

Når høsten kommer er det klart for innhøsting av løken du har dyrket. Det er alltid spennende å se hvor mange løk som har kommet, og du kan fort dyrke løk nok for eget og familiens forbruk mange måneder frem i tid.

En grei tommelfingerregel når du har dyrket løk, er at løken er klar for innhøsting når omtrent halvparten av bladverket har visnet. På dette tidspunktet vil røttene sitte relativt løst i jordsmonnet, og det er enklere å dra løken opp.

Om du venter for lenge kan du risikere at røttene festes på nytt og at løkplantene fortsetter å vokse. Dette vil stort sett føre til at løken blir dårligere, både når det gjelder lagringsmuligheter og kvalitet.

Når du høster løken er det lurt å dra den forsiktig opp fra jorden, slik at den ikke får rifter og skader. Sår på løken kan nemlig gi grobunn for gråskimmel og annen løksykdom. Det er for øvrig anbefalt å høste inn løk i tørt vær.

Hvordan tørke løk etter høsting?

Ved å la det ytterste laget av løken tørke, kan du sørge for at løken holder seg lengre. Skallet forhindrer nemlig at fuktighet fordamper fra løken. Mange velger å henge løken i en flette eller et nett fra et tak, for eksempel innendørs i omkring 20 grader.

Eventuelt kan du høste inn løken i tørt vær og la den tørke ute. Sjekk i så fall langtidsvarselet, slik at du er sikker på at det ikke begynner å regne. Optimalt sett bør løken ligge til tørk i 10 til 14 dager etter at den er tatt opp av jorda.

Du kan også henge løken opp i bunter under tak utendørs. Der kan de gjerne henge en god stund, men husk å ta de inn om det blir veldig fuktig eller kaldt ute. Når løken er tørket, kan du klippe av bladene (løkgresset) og børste av jordrester.

Lagring av løk

Skal du få mest mulig glede av løken, er det viktig at den lagres på riktig måte. Hvis ikke vil den kunne bli dårlig. Skal du lagre løk over lengre tid, bør du unngå å oppbevare den i kjøleskap. Der er det nemlig litt i kaldeste laget!

Den optimale lagringstemperaturen for løk er på mellom 8 og 10 grader. Du kan imidlertid også oppbevare løk i kjøleskapet en god stund, om den ikke trenger å lagres over vinteren. Du kan regne med at løken kan holde seg til nyåret om den lagres ved 4 grader.

Populære løksorter du kan dyrke

Det finnes utallige løksorter, og mange av dem egner seg helt ypperlig i matlaging. Noen sorter er imidlertid ekstra populære, og disse er dessuten enkle å finne hos hagesentre og andre steder som selger setteløk eller frø.

La oss se nærmere på disse!

Kepaløk (vanlig gul løk)

Kepaløk er den kanskje mest brukte løken i Norge, og brukes både til steking, baking og fritering – for å nevne noe. Setteløk av typen kepaløk er enkel å lykkes med!.

En vanlig variant er «Hytech F1». Husk at du også kan finne gul løk i mindre varianter, dersom du foretrekker det.

Rødløk

Rødløk er et godt (og populært) alternativ til gul løk, og de to er nært beslektet. Mange kaller løken for «rød kepaløk». Den viktigste forskjellen er at rødløk har en noe mildere og litt mer søtlig smak enn gul løk. Ja, og så er den rød da.

Det er veldig populært å bruke rødløk i retter der man ønsker litt mer farge – som for eksempel i salater eller wok.

Sjalottløk

Sjalottløk er en avlang og relativt liten løksort, og er satt sammen av flere fedd. Løken har gjerne en litt mer aromatisk smak enn kepaløk, og er en favoritt blant profesjonelle kokker.

Løken har et lekkert utseende, og fargen er som regel en blanding av hvit og lilla. Setteløk av sjalottløk kan plantes ut på våren, på lik linje med kepaløk.

Hvitløk

Hvitløk er også helt uunnværlig i matlaging, og er en fantastisk smakstilsetning i et bredt spekter av matretter. Det som skiller setteløk av hvitløk fra annen løk, er at den skal plantes ut på høsten. Den er deretter høsteklar etter omtrent et år (neste høst).

Grunnen til dette er at hvitløk er avhengig av å gjennomgå en kuldeperiode for at feddene skal dele seg. Hvitløken er en skikkelig barsking, og tåler mange kuldegrader. Dette er en løk som krever litt tålmodighet, men resultatet smaker godt!

Ønsker du å prøve deg på dyrking av hvitløk? Vi har skrevet en artikkel om hvordan du kan gjøre det – les den her!

Ulike løksykdommer og hvordan du unngår dem

I likhet med grønnsaker flest, kan det oppstå sykdommer på løkplantene dine. Disse kan ødelegge avlingene, og er veldig irriterende!

Her er en oversikt over de mest vanlige sykdommene på løk, og hva du kan gjøre for å forhindre dem.

Løkhvitråte  

Løkhvitråte er en soppsykdom som forårsakes av soppen Sclerotium cepivorum, og som forekommer i de fleste land der dyrking av løk foregår. Denne sykdommen er en av de mest ødeleggende på løkavlinger, og kan gi store avlingstap.

De mest vanlige symptomene på løkhvitråte er at bladene på løkplanten gulner og dør. Prosessen starter ofte øverst på planten, og beveger seg gradvis nedover. Små løkplanter kan ofte kollapse helt. Planter som er angrepet sitter dårlig i jorda, og kan enkelt dras opp.

Et annet vanlig symptom på løkhvitråte, er at det er et grålig belegg som kan minne om bomull nederst på røttene og løken. Løken vil ofte råtne mens den er i jorda, eller under lagringsprosessen.

Du kan forebygge løkhvitråte ved å kun dyrke løk med sertifiserte setteløk. Det er også viktig å unngå jordsmitte, noe som kan forekomme i jorder der løk blir dyrket jevnlig. Sørg for hyppig vekstskifte og desinfisering av utstyr, og destruer eventuelt rammede planter.

Løkgråskimmel

En annen vanlig soppsykdom på løk er løkgråskimmel. Denne sykdommen forårsakes av en sekksporesopp som heter Botrytis alli, og utarter seg ved forårsake grålig råte på løk under lagring.

Dette kan føre til at løken skrumper inn og får et grått belegg av sopp. Det kan også komme mørke, små hvileknoller på løken. Siden soppen kan overleve i både frø og løk, er det viktig å velge sertifiserte og sunne setteløk.

Det er også viktig å sikre gode lagringsforhold for løken. Noen velger å bruke kjemisk bekjempelse med soppmiddel, men dette bør unngås om du ønsker å dyrke løk økologisk.

Er du klar for å dyrke løk?

Løk er en enkel grønnsak å lykkes med dersom du ønsker å dyrke selv. Den enkleste fremgangsmåten er å plante en setteløk. Etter noen måneder har du mange løk som kan høstes inn.

Har du noen spørsmål om dyrking av løk? Ta gjerne kontakt, så hjelper vi deg!

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva er sertifisert setteløk?

Når du skal dyrke løk med setteløk, er det viktig å velge løk som er kontrollert og sertifisert for dyrking i Norge. I likhet med settepoteter, kan nemlig setteløk bære på sykdommer. Vanlige sykdommer er løkhvitråte og løkgråskimmel (soppsykdom).

Kjøper du sertifisert setteløk, kan du være trygg på at planten er fri for sykdommer. Setteløk som er sertifisert pleier dessuten å være varmebehandlet, noe som forhindrer for tidlig blomstring og ubrukelig avling.

En annen fordel med sertifisert setteløk, er at løken er egnet for dyrking i Norge. Det finnes utallige løksorter, og noen vil ikke vokse like bra under norske forhold. Hvitløk du finner i norske butikkhyller, er for eksempel ofte importert fra varmere land som Spania.

Hvordan dyrke løk økologisk?

Det å dyrke løk økologisk innebærer at dyrkeprosessen foregår i harmoni med naturen og dyrelivet. Du kan dyrke økologisk ved å:

• Unngå bruk av plantevernmidler: Fokuser heller på å forebygge løksykdom, istedenfor å prøve å bekjempe den. Velg for eksempel sertifiserte setteløk!
• Ta i bruk økologisk næring: Unngå å bruke kunstgjødsel. Velg heller naturlige gjødselkilder som kompost eller husdyrgjødsel.
• Kjøp økologiske setteløk: Du kan finne økologisk dyrkede setteløk hos flere forhandlere!

Kan jeg dyrke løk på balkongen?

Ja! Du kan dyrke løk både i pallekarm eller potter, noe som betyr at du ikke trenger hage eller et jorde for å komme i gang. Altan eller balkong fungerer midt i blinken, og spesielt om solforholdene er gode. Bare pass på at løken har ca. 20 cm dybde å vokse på!

Er det mulig å dyrke løk uten gode solforhold?

Ja, det er mulig, men du må regne med at løken ikke vil trives like bra. Om løkplanten får en skyggefull plassering med lite sol, kan du regne med at løken blir mindre (og ofte færre) enn i gode solforhold. Løk elsker sol, noe du bør ha i bakhodet når du velger plassering.